Teknologi. Smak på ordet. Det er ikke akkurat et ord, benevnelse, beskrivelse eller hva du vil, som akkurat ikke har blitt mindre brukt opp gjennom åra, etter hvert som «tech-selskaper» har inntatt mer og mer av vår hverdag.
Tenk på det selv. Hvor mange ganger i løpet av et døgn er du ikke i befatning med Google, Facebook og Snapchat – for å nevne noen?
Og da har jeg ikke nevnt Twitter en gang – som jeg fortsatt har holdt på en armlengdes avstand, i håp om fortsatt å ha litt privatliv for meg selv.
Og som ikke det var nok. Nå skal også roboter og kunstig intelligens snart bli en del av dagliglivet.
Så når redaktør Roger spør om jeg har klar for ukas quizrunde, og det ikke passer akkurat den dagen, så kan jeg bare sende erstatteren med blinkede hode og rullende føtter i stedet. Den karen løser nok antagelig ti ganger så mange finurlige spørsmål som originalen også, slik at det er ikke sikkert at Roger gir lyd fra seg igjen.
Nå skal banken min også bli et teknologiselskap.
En ting er at de har forlatt trehusbyen, og det er nok for evig og alltid, men nå skal de tydeligvis ikke bare være bank lenger heller, men nå mest opptatt av teknologiens «duppedingser».
I ro skal de visst heller ikke stå eller sitte, men være i «konstant endring hele tiden», som sjefen uttrykker. Det skal ikke forundre meg om du har hørt det samme nevnt på din egen arbeidsplass. Nå skal banken min bestå av «aksjonsbaserte og dynamiske team», og de skal vokse som mennesker ved å bygge et «digitalt økosystem» rundt seg.
Jeg håper systemet ikke har blitt så tett at de tar telefonen når jeg en sjelden gang tar kontakt. For dem hører jeg ikke et pip fra lenger. De er vel mest opptatt med å være i bevegelse…