Jeg er egentlig ikke typen til å kjøre så enormt lange strekninger med bil. Alt over tre timer føles veldig langt, og selv på kortere turer tar jeg gjerne en liten pause fra bilkjøringen underveis.
Liknende stopper pleier å være vanlig på bussturer. Da ikke for at passasjerene nødvendigvis skal klarne hodet, men av naturlige årsaker. Og jeg har vel mer enn en gang vært med på busslaster der folk formelig har ramlet ut av bussen på slike pit-stoper. Ikke nødvendigvis for påfyll, men mer av det motsatte.
Sist søndag var det først og fremst en liten pause som var intensjonen min da jeg svingte av på Stav i Malvik på veg hjem fra Trondheim. Men kroppen skrek etter vann, så jeg tenkte jeg kunne investere i en Farris-flaske og kanskje en liten pose med nøtter. Det passet vel bra for et par minutters pause fra kjøringen, tenkte jeg.
Jeg svingte av, inn på bensinstasjonsområdet, og i samme øyeblikk så jeg en minibuss i bakspeilet. Idet jeg åpnet bildøren min ramlet det 10-12 ungdommer og noen voksne ut gjennom bussdøren. Altså, ikke ramlet bokstavelig talt, og ikke fordi de hadde fått for mye heller. Men derimot kom de veldig mange ut av den døren på veldig kort tid følte jeg, og de småløp inn på stasjonen.
Jeg plukket frem Farris-flasken fra kjølerommet for bare å oppdage at jeg plutselig stod bakerst i køen bak en hel drøss med folk som skulle ha all slags pølser, burgere og andre ting, mens jenta som var alene bak disken etter beste evne prøvde å steke alt dette og samtidig ta i mot nye bestillinger.
Og så jeg da, som bare skulle ha en flaske Farris og en pose nøtter. Beinstrekk? Nei, jeg stod i ro. Klarne hodet? Nei, jeg ble bare utålmodig. Men spillerne på håndballaget til Steinkjer fikk det i hvert fall som de ville...