Forrige uke besøkte jeg planteekspert Gunnar Jarle Sorte i Levanger. Spørsmålet kom ganske fort da jeg satte meg ned i jungelen av blomster og grønnsakplanter.

–Er du glad i planter, da?

En stum pause fulgte, før jeg fikk sagt:

–Nja, men mamma er veldig interessert i det!

Hun har selvfølgelig et eget drivhus. I tillegg er hagen veldig preget av alt dette som spirer og gror. Hun har til og med dekorert en vegg med mosemaling. Ja, hva er det liksom? Blomstene behandles som om det skulle vært meg eller broren min. Barna hennes.

«Åh, er du tørst du da lille venn?» «Har du fått for mye sol nå?» «Kanskje vi skal sette deg litt i skyggen?»

I mangel på planteeksperter, var det storesøster som måtte være barnepass da foreldrene reiste til Syden.

«Ikke gi for mye til rosene, de på veggen har allerede fått, om det regner mye trenger ikke de ute å få mye vann, men for all del, PASS PÅ JORDBÆRPLANTENE!»

Som dere vet var det en våt start på sommeren, så jeg konkluderte med at fulle potter med vann var nok vann. Jeg tenkte likevel at de som sto i sola måtte bade litt. Jeg koblet til hageslangen og skrudde på vannkrana.

Poff! Sa det.

Og plutselig var det ikke plantene som ble vanna. Det var meg. I kampens hete prøvde jeg alt jeg kunne for å få stoppet vannet, men nei da, jeg hadde totalt ødelagt denne krana og spruten sto, i flere minutter, rett i trynet mitt. Så jeg ringte foreldrene og ga klar beskjed om at alt var bra og at barna hadde fått nok vann. Alle barna deres...

Så til spørsmålet fra Sorte. Er jeg glad i planter? Det er for all del fint å se på, men du finner bare kunstige eksemplarer hjemme hos meg. For jeg trives, i motsetning til planter, i tørre omgivelser.