Jeg skal ikke bebreide deg for at du kanskje ikke husker ham, og skal komme tilbake til saken.
Vi hadde nemlig en diskusjon i redaksjonen her en dag om all sport som sendes på TV. Det var vel enighet om at det kunne bli vel mye, at selv de mest ivrige kunne få nok til tider.
Nå står vinteren for døra, og vi skal på nytt teppebombes med sportssendinger hver helg – om det er langrenn, skiskyting eller hopp.
Vår gamle nasjonalidrett skøyter er i ferd med å komme litt i bakleksa. De har liksom ikke funnet helt ut hvordan de skal fenge den oppvoksende slekt.
Sånn var det ikke da jeg var ung. Det var ikke måte på hvor mye vi gledet oss til at det endelig var EM eller VM for guttene i hvit og svart trikot – og etter hvert fantomdrakt. Arne Herjuaune var kanskje ikke en av de første vi tenkte på som en av heltene, men visste du at Arne fra Malvik kun var to tiendedeler fra sølv på 500 meter i OL i Grenoble i 1968?
Herjuaune gikk bort i mars – 71 år gammel. Han havnet litt i skyggen av Maier og Thomassen. Det var for øvrig sistnevnte som knep sølvmedaljen på 500 meteren, og dermed gikk Arne Herjuaune litt i glemmeboka med sin femteplass.
Men det er ikke mange som kan skryte av å ha slått selveste Ard Schenk i OL, men det gjorde vår avdøde venn på den omtalte distansen. «Alle» vet jo at Schenk tok tre gull i det neste OL- i Sapporo, men da hadde Arne lagt skøytene på hylla – uten edelt metall fra verken VM eller OL, men han var ikke alene om det.
Jeg jobbet sammen med Lauritz Lind i Oslo for mange år siden. Hvem det er?
Jo, broren hans – Johan – ble nummer 29 på den omtalte 500 meteren i Grenoble, langt bak Arne Herjuaune.