Vi over 60 er proppfullt av gode tips, råd og stoff for din livsfase. Les magasinet, så holder du deg oppdatert om rettighetene og mulighetene dine!» proklamerte Grieg Media i en mail til meg søndag kveld. Alt merket «Supertilbud!». For oss over 60.
Det eneste jeg har som er over 60 er kroppsvekt og hvilepuls. Snurt og fornærmet over tilbudet som tikket inn hele to ganger på tre minutter, skrev jeg tilbake:
«- Når du er 33 år og får tilbud om å kjøpe Vi over 60. #denfølelsen.»
Alt etterfulgt av en bestemt oppfordring om å slette meg fra alle lister, som jeg for øvrig er reservert imot. Det passet jeg på å skrive at jeg hadde vært siden 2008, den gang jeg var 24 år.
Hashtagen og aldersregnestykket var strengt tatt litt unødvendig, men ble lagt inn for å understreke hvor ungdommelig utilpass jeg var i 60-årskategorien. Jeg blir ikke pensjonist før 2051, for pokker! Selv da vil jeg bli fornærmet over å få et slikt tilbud.
Om jeg får flere fantastiske tilbud fra generasjonen over, skal jeg gå enda hardere til verks. Livsfase eller ikke. Første trinn blir å forpurre tilgangen på syreregulerende tabletter og kryssordhefter i butikkene. Så vil jeg sørge for forbud mot bingo, å betale «med smått» i butikken og plystring på gata. Til slutt fullfører jeg hevnaksjonen med å etablere et konkurrerende magasin til min nye erkenemesis. Navnet blir så klart «Vi under 60». I første utgave får leserne en gratis vinylplate med «La meg være ung» og kokebok for middager servert etter klokken 14.
Når alt er utført og fienden er uskadeliggjort, skal jeg feire. Det blir med punkrock-versjoner av Da Capo-sanger og et hav av kamferdrops. Da vet jeg flere venner blir med.
P.S. Tor Johnny har fått en beklagelse fra bladet i dag, men ikke med glimt i øyet.