Du som leser dette vet det nok utmerket godt selv, men trønderværet slutter aldri å fascinere.
Istedenfor å forbanne det, velger jeg nå full lovprisning.
Ære være værmassene, vindkastene, nedbøren, temperatursvingningene og solstrålene vi opplever i løpet av en dag, noen ganger en time.
Andre deler av landet har fire årstider. Vi har én. Jeg trenger kun en jakke – det er bare under Levangermartnan at jeg ikke har den på.
Trøndelag må være det perfekte stedet å ta en meteorologutdannelse. Med alt været vi har i Trøndelag, kan du bli ferdig meteorolog på halvparten av normert tid. Jeg foreslår at utdannelsen legges til Nord universitet – lengst ned mot Røstadfjæra. Der kan den aspirerende Theisen eller Kalvig stikke nesa nedi fjorden under de tre-fire årlige høst- og vinterstormene.
Jeg vurderer å starte egen utendørsfestival. Mer spennende jobb finnes ikke i området.
Eller bli prest kun med utendørsgudstjenester. Størst av alt er trønderværet, skal jeg si.
Men jeg kan ikke klage som journalist heller. Helga etter nyttår er det som regel lite som skjer. Sist helg var det kjemisk fritt for invitasjoner. Men trønderværet Cora kommer inn og redder dagen. Uværet starter i det sekundet jeg begynner vakta, og slutter presist da det er på tide å dra hjem.
Tirsdag fikk jeg også hjelp. Jeg skulle ta et bilde av en byggeplass. En snødunge som har fryst til is i løpet av de siste timene, gjør at jeg får full oversikt fire meter over bakken.
Jeg leser at turistene vraker Trøndelag for fjorder og Nord-Norge. Her har Opplev Trøndelag en promo-jobb å gjøre. Glem lokalt øl og «midt i matfatet».
Størst av alt er trønderværet.