Tove Hansen jobber til daglig ved et bofellesskap for funksjonshemmede i Verdal. Hun har i en årrekke slitt med stivhet i kroppen, men ante at ting holdt på å bli verre under en sydentur sist vinter.

– Det var da jeg merket at det var noe mer galt enn de plagene jeg hadde lært meg til å leve med, sier hun.

Plutselig slet hun med å komme seg ned til frokosten på morgenene, og etter hjemkomsten fra ferie eskalerte bare smertene og problemene med å bevege seg ordentlig.

Ble 100 prosent sykmeldt

Den aktive kvinnen prøvde å bite det i seg, men i mai var det helt stopp og hun ble sykmeldt 100 prosent.

– Jeg hadde masse smerter, vondt i ryggen, stive ledd, betennelse i kroppen, mageproblemer, feber, fikk kramper og kunne verken gå eller sitte i perioder, beskriver Hansen.

Hun er fortsatt under utredning for revmatisme, og over neste helg venter hun resultatet av en CT-undersøkelse som kan gi svar på hva som feiler henne.

Trening har vært avgjørende

Men livet har gradvis blitt bedre siden i vår. Tove Hansen er ikke i tvil om at trening med god oppfølging er en viktig årsak til det, og nettopp det å poengtere viktigheten av å bevege seg er en ekstra grunn for henne til å fortelle historien sin.

– Treningen har både sørget for at plagene har blitt mindre og gitt meg fornyet energi til å takle hverdagen, sier Hansen. Etter to måneder med full sykmelding gikk hun ned på 60 prosent sykmelding og nå er hun tilbake i jobb på fulltid.

– Det har vært opp- og nedturer underveis, men i det store og hele har det gått rett veg. Jeg er veldig fornøyd med den oppfølgingen jeg har fått, sier hun.

Tydelig fastlege

Hansen er også svært glad for at fastlegen hennes fra første stund var så tydelig på at det verste hun gjorde var å bli sittende i ro.

Hun fikk henvisning til fysioterapeut Britt Tove Klevmo, og stablet seg såpass på beina at hun kom seg inn døra på treningssenteret Sprek igjen, hvor hun har trent helt siden de åpnet.

– Hun liknet en robot da hun kom inn her og utbrøt «Æ vil ha hjelp - æ vil begynn å træn igjen», sier Anne Sigrid Stiklestad Christoffersen.

Var veldig svak

Sammen med Carl Olav Christoffersen satte hun opp et treningsprogram, og har fulgt opp Tove Hansen tett de siste månedene.

– I begynnelsen måtte vi løfte foten hennes over midtramma på sykkelen, minnes Anne Sigrid.

– Og vi begynte svært forsiktig på belastning og lengde på øktene. Det er helt avgjørende i slike opptreningsfaser, supplerer Carl Olav Christoffersen.

Folk satser for stort

Han mener folk som føler seg i dårlig form generelt er altfor opptatt av lange treningsøkter.

– Det kan istedet slå feil ut. Det er ikke mengden som er avgjørende. Det er at man holder på jevnt og trutt, sier treningssenterdriveren.

I starten av opptreningen for Tove var øktene på bare ti minutter.

Ikke være innesluttet

Anne Sigrid Stiklestad Christoffersen mener at selv om de har måttet ta alle mulige hensyn, har Tove bitt sammen tennene og jobbet hardt for at kroppen skulle bli bedre.

– Det som ofte skjer hos folk som plages med smerter er at de får bevegelsesvegring, fordi det kan gi dem litt mer vondt en stund. Istedet vil det alltid lønne seg å trene, fordi det øker blodsirkulasjonen og får systemet igang. Samtidig er det det å komme seg ut blant folk veldig nyttig rent psykologisk, sier Christoffersen.

Kan sykle igjen

To og en halv måned etter at hun kom igang med treningen har Tove Hansen begynt å sykle til jobben.

– Det er jeg kjempestolt over. Jeg var altså der hvor jeg kunne være sengeliggende hele dagen. Det er jeg ikke lenger, selv om jeg må legge meg litt nedpå innimellom fortsatt.

I slutten av august gikk hun femkilometeren i Sagamarsjen, også det en milepæl til tross for at hun tidligere har gått de lengre distansene.

Skryter av oppfølgingen

Nå trener Tove Hansen fire dager i uka på Sprek, fortsatt med tett oppfølging. Hun er takknemlig overfor senterdriverne, som hun gir mye av æren for at livet er blitt mye bedre.

– Jeg har sikkert vært en pest og en plage for dem, men de har vært utrolig flinke, skryter hun.

– Du har slett ikke vært noen plage. Vi er ingen heksedoktorer, men har holdt på i tredve år med dette, så litt kunnskap og noen erfaringer har vi da tilegnet oss, medgir Carl Olav Christoffersen.