Torsdag ble det splitter nye heftet om Jamtlandsvegen lansert. Roald Veimo, Svein Guddingsmo, Jon Holmlimo og Ronald Inndal utgjør redaksjonen som har samlet historien rundt hovedferdselsåren som fyller 150 år i år.

Heftet er utgitt av Verdal historielag med støtte fra Statens Vegvesen, Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Værdalsbruket.

Fra Bergsgrav til svenskegrensa

Et av kapitlene går nærmere inn på stedsnavn langs vegen fra E6 til svenskegrensen. Det starter med Gravabrua, som ligger på Bergsgrav, som de fleste nok kjenner som togstasjon på Trønderbanen.

– Det har faktisk ikke noe med gravplass og kirkegård å gjøre. Opprinnelsen er derimot et dalsøkk eller ei grop som er utgravd av vatnet, forklares det.

Så går det slag i slag med blant annet Stamphusmyra, Baggelmoen med Serinesneppen og Veimo. Fortsatt er man ikke kommet stort lenger enn til avkjøringen ned mot Verdal sentrum, noen hundre meter inn på svenskvegen.

Ti navn du bør kunne

Det er ikke få navn redaksjonen er innom på turen østover. Den som leser boka kan gjøre seg kjent med alle. Vi nevner ti av de bedre med forklaringer og presiseringer.

1) Nessleira - det heter ikke Nessflata, så vet du det. For Nessleira kommer av at vegen går rett over gamle rasmasser.

2) Skruddusvingen - rett etter avkjøringen til Skjørdalsskaret. Svingen er utkoblet i dag, men ligger der som den opprinnelig var. Navnet forteller også om ras i gammel tid, siden ei skruddu er en plass der det tidligere har gått et skred eller ras.

3) Lysthaugen - navnet skal visstnok være en betegnelse på en offerplass.

4) Fishølet - navnet til turn- og idrettsforeningen som profilerer seg hvert år på Vømmølfestivalen ligger på platået ovenfor Lysthaugen. På gamle Karl Johans veg som lå akkurt her, var det en tung og bratt bakke fra Kveinnhusdalen, og navnet kommer fra tiden da hestene med sine tunge lass trafikkerte vegen. I kirkeboka for 1716 er en person ved navn Ander Peersen Fyjshullet nevnt.

5) Farskleet - ligger ved Utsikten vest for Finnmyra. Opprinnelsen er at det før i tida var en rasteplass der, hvor taterne gjerne satte seg ned.

6) Pessberget - ligger ved vegen etter at man har passert de tre inndalsgårdene. Opprinnelsen er det ikke sagt noe nærmere om.

7) Vaterholmen - forfatteren mener det er innlysende at det må ha vært en holme i elva på stedet.

8) Likkistmoen - ligger et stykke ovenfor Stormoen. Der var det veldig fin skog, og det sies at det var vanlig å hugge tømmer til materiale i likkister her.

9) Sulbrufossen - i likhet med Nessleira et sted mange bruker feil navn på. Brudesløret er nemlig ikke riktig.

10) Fånett-tjønnin - Jamtlandsvegen fortsetter mot Åbofjellet, og der kommer man etter hvert til Fånetta, Fånettbruin og Fånett-tjønnin. Forklaringen er så enkel at navnene kommer av fånyttes - fordi det var fånyttes å prøve fiskelykken der.