Veilederen har fått en meget god mottakelse, ikke minst i skolen - og den er ment å gi informasjon om hvordan man kan møte, følge opp og forebygge radikalisering og utvikling av voldelig ekstremisme hos unge nordtrøndere.
Khalil Obeed fra innvandrertjenesten i Levanger har vært med å lage veilederen, og i denne ressursgruppa sitter blant andre også Fatmia Almea som ungdomsrepresentant, SLT-koordinator Anette Tiller Skjervø i samkommunen og politiets radikaliseringskontakt Bengt Ivan Blom.
Se etter symboler
Dokumentet er innholdsrikt, og nyttig folkeopplysning. Her beskrives det konkrete bekymringstegn alle bør se etter, dersom man har mistanke om ekstremisme i nærmiljøet. Klare tegn kan være introleranse for andres synspunkter, fiendebilder «vi og dem», konspirasjonsteorier, hat-retorikk, sympati for absolutte løsninger - som avskaffelse av demokrati, legitimere vold og trusler om vold for å nå politiske mål.
Endrings av utseende, kleskode og søk etter esktremt materiale på nettet - kan også gi grunn til bekymring. Det samme gjelder bruk av symboler knyttet til ekstremistiske idealer, endring av adferd og frafall fra skole eller fritidsaktiviteter.
Kontaktperson
– Kjernen i forebygging av radikalisering - og utvikling av ekstremisme - er den samme som forebygging av for eksempel skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Dette handler om at vi på alle områder i samfunnet må arbeide for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet. Vi må jobbe aktivt for å forhindre at noen føler de står på utsiden av det gode fellesselskapet, heter det i velederen.
Den slår fast at alle ungdomsskoler og videregående skal ha rutiner for for hvem som følger opp bekymringsmeldinger, og hvem som kan kontaktes i saker som handler om radikalisering. Ved de kommunale enhetene anbefales det også at det blir oppnevnt en kontaktperson som vil være den som tar bekymringsmeldingen videre.