Onsdag la Budsjettnemnda for jordbruket fram det omfattende grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene som starter 25 april. Bakgrunnstallene viser blant annet en inntektsvekst på hele 13,9 prosent i snitt fra 2014 til fjor, og anslag som viser at dette vil falle til 1,1 prosent i år.
Til tross for at de samlede inntektene i snitt nå viser seg å være 6.000 kroner høyere per årsverk enn det Budsjettnemnda trodde i fjor, er både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag misfornøyde.
Listhaug-effekt
De peker begge på at det er de største bøndene som stikker av med hoveddelen av veksten.
De viktigste årsakene til inntektsveksten er ifølge Budsjettnemnda fallende rente, lavere energikostnader og økte inntekter fra melk og kjøtt.
– De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene blir prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Kollega Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag karakteriserer utviklingen som uheldig og negativ.
– Men den er styrt og ønsket av regjeringen, sier hun.
Mest til de store
Bondelaget peker på utviklingen blant melkegårdene som er tynt spredt ut over hele landet. De såkalte referansebruksberegningene der regnskapene til 26 ulike kategorier blir sammenstilt, viser at melkebruk hadde et vederlag til arbeid og egenkapital på 349.800 i fjor. Dette er 12.800 kroner mer enn året før. I år ventes melkebøndene å øke inntekten med 39.600 til 362.600 kroner.
Men fra 2014 til 2016 får de største melkegårdene mer enn dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig melkebruk, påpeker bondelagsleder Lars Petter Bartnes. Og mens melkebønder i snitt tjener 350.000 kroner, var gjennomsnittslønnen for andre grupper i fjor 518.000 kroner.
– Skal vi klare å rekruttere unge inn i landbruket, trenger vi både velferdsordninger og muligheter for inntekt som er konkurransedyktige med resten av samfunnet, sier bondelagslederen.
Frist til 17 mai
Jordbruksforhandlingene innledes 25 april når Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger fram et felles krav overfor Landbruks- og matdepartementet. Staten skal levere sitt tilbud 3. mai. Fristen for å bli ferdige er satt til 17. mai.