I fjor kom Skogn-bonden til semifinalen i kåringen av Årets unge bonde her i landet.

30-åringen overtok Stavlo gård fra foreldrene som 25-åring i 2011.

Kvalitetsbevisst

Han sluttet med kjøttfe og gulrot, og satset istedet helt og fullt på potet og korn. Samboer Vanja Sletvold jobber ved siden av, men hjelper til, og datteren Sigrid på ett år kompletterer familien.

– Driftsbygningene var lite egnet for kjøttfe, og det måtte investeres da jeg tok over. Jeg ville spisse produksjonen og gjøre det skikkelig, forklarer Faanes overfor Bondebladet.

Han leverer både til industri (Hoff, til chipsproduksjon) og konsum (Nordgrønt/Coop), og i år ble den første poteten satt 16. april. Det kan bety høsting av tidligpotet i midten av juli. Lagringspoteten utgjør imidlertid det største volumet.

«Utseende-hysteri»

I vinter gjennomførte den unge bonden «Potetskolen» i regi av Norsk Landbruksrådgivning.

– Potetprisen har økt de siste årene, men det må produseres mye for å kunne investere og ha en effektiv og moderne maskinpark, konstaterer Faanes.

Samtidig stilles det spesielt på konsum stadig høyere krav til kvalitet.

– Jeg prøver å ligge i forkant. Det er utseendet som avgjør om man får solgt. Derfor må kvalitet prioriteres foran kvantitet. Utseendet på poteten diskuteres stadig, men vi må forholde oss til forbrukerne. Utseende-hysteriet rår, fastslår Bjarne Saltvik Faanes.

Han mener kvalitet og produsert volum per dekar må belønnes.

– Det kommer både store og små gårder til gode, og er retningen å gå for å øke matproduksjonen.

Har god hjelp

Gården hans har nærmere 5000 arbeidstimer i året (et vanlig årsverk er på 1950 timer, journ.anm.). Omsetningen er på mellom fem og seks millioner kroner inkludert noe leiekjøring. To polakker leies inn på høsten, faren til gårdseieren hjelper også til, og samarbeidet med andre bønder er godt.

– På sikt er målet å ansette en fast medarbeider på gården for å få mer tid til familien, avslører Bjarne Saltvik Faanes. Særlig ønsker han seg flere frihelger i sommerhalvåret.