Fem år har gått siden 77 mennesker ble drept i to terrorangrep i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Femårsdagen markeres over hele landet fredag, og i Levanger samlet en stor folkemengde seg ved minnesmerket på Røstad.

– Denne jobben er det viktigste jeg gjør, sier Kristine Sandberg fra Skogn. Hennes bror overlevde terrorangrepene på Utøya 22. juli, og fem år etter talte hun til en stor folkesamling ved minnesmerket på Røstad i Levanger som fylkesleder av støttegruppa etter 22. juli.

Gripende tale

I talen la hun vekt på at sorgen ikke går over, og at alle takler den ulikt.

– Det har gått 1.824 dager. Dager med tårer og ensomhet. Da sto vi ikke lenger i skyggen av ondskapen, sa hun til de mange fremmøtte.

Hun rådet publikum til å vise omsorg for hverandre, men også å huske at sorgen må bearbeides.

– Årene kan rase forbi, men sorgen går ikke over. De sier tiden leger alle sår, men hvor lenge varer en sorg? Vi må respektere at det er ulikt for alle, sier hun, og retter også fokus mot dem som overlevde terroren, og måtte finne sin egen vei tilbake til hverdagen.

– Det er blytungt og nødvendig å være her, men vi ser på oppmøtet at det er veldig mange som er berørt. Det blir mange følelser, og man er sliten i etterkant, sier hun.

Evig kamp

Ordfører Robert Svarva og fylkesleder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti, Bjørn Engen, talte også under markeringen. Svarva åpnet minnemarkeringen, og mante til å aldri glemme de mange berørte.

– Det er viktig å minnes 22. juli også de øvrige 364 dagene i året, sier han og legger til:

– Etter markeringen sitter jeg igjen med samme opplevelse som i tidligere år. Det er viktig at vi møtes, men samtidig er det mange som ikke kommer hit, og som syns det er vanskelig. Det er viktig å huske alle, fordi denne markeringen er både god og fæl på samme tid, sier han.

Går videre

Gaute Børstad Skjervø fra Levanger var fylkesleder i AUF og på Utøya da terrorhandlingene inntraff. Han overlevde, men mistet venner og bekjente rundt seg. Fem år etter har han kommet seg videre, men minnene står uansett igjen.

– På slike dager blir man tatt litt tilbake til den dagen, selv om det har gått fem år. Men man bearbeider sorgen. Markeringen i dag var veldig fin, og man viser at 22. juli ikke blir glemt, sier han og legger til at han er imponert over at så mange deltar på markeringen.

Etter markeringen på Røstad flyttet støtteforeningens medlemmer seg over til en privat markering med sosialt samvær og middag i Levanger.

– Vi ser fram til å kunne sette oss ned sammen for å kunne snakke sammen etter en slik dag som dette, sier hun.