-Han der må du ikke snakke med. Han har flyttet fra sentrum og helt ut til Moan.

Knut Erik Lund ler høyt og slår seg på låret.

De fleste i Levanger kjenner han som "Smilesen". Levangerpatriot på sin hals, og lurer du på noe om historien eller folk i trehusbyen er "Smiles" rett mann å spørre.

Han som blir utsatt for spøken er Sven Over-Rein. Gutta på benken liker ikke at han har flyttet fra ner-byen til den nye leilighetsbygget rett ved Magneten.

Bygget har adresse Moafjære, men der er karene tydelig på at det ikke er korrekt navn.

- Det skal hete Moanfjæra og ikke Moafjæra. Sånn blir det når de som bestemmer dette ikke kommer herfra. Jeg var oppe på rådhuset for å si fra, og da kom rådmannen "stormende" og lurte på hva dette var for noe - det ble litt høylytt skjønner du, humrer "Smilesen"

Bedre før

Gutta er idrettsinteressert selv om kanskje ikke OL får den største oppmerksomheten - langt unna som det er.

Kjell Johansen - eller "Purren" i daglig talen,  er sønn av den legendariske Sverre-spilleren "Gutte" Johansen.

- Det var artigere før når Sverre og Nessegutten knivet om hvem som var best i byn. Det var tøffe tak skal jeg si deg når bygutta skulle møte "bonan" fra Nesset, mimrer "Purren".

Selvsagt følger de med på LFK, og synes det er flott at byen blir satt på det nasjonale fotballkartet igjen.

- Men det var uansett mer moro med fotballen før. Nå går spillere hit og dit, og det virker som det er pengene som bestemmer. Før i tiden var det uaktuelt for en Sverre- eller Nessegutt-spiller å gå over til "fienden". Gjorde du det var du utstøtt for alltid, mimrer Jan Inge "Nikkus" Kjønstad, den siste av firkløveret på benken da Innherred passerer.

Mopedturer

Noen fine damer å se i solskinnet?

- Det er da en og annen, men du vet - vi er da ikke så hissig på hunnkjønnet som før i tiden, det blir da bare trøbbel, fleiper "Smilesen" til samtykkende nikk fra bordet.

- Det var andre tider den gang jeg kjørte moped i høstkulda til Ekne for å treffe "vakreste" jenta på jord, men som du ser - jeg sitter her alene fortsatt, og dem jeg sitter sammen med er ikke akkurat noen rosebusker, flirer "Smiles", og slår ut med  armene mot kameratene på benken.

Joda, det er fortsatt noen  ikke er "skåret for tungebåndet" - i byen hvor kallenavn kanskje er litt på vei ut?