– I dag kan jeg vel si det, sier den tidligere Arbeiderparti-ordføreren i Levanger.

Thraning hevder «Cittaslow» ikke ble tatt nok på alvor da Levanger omsider ble medlem i bevegelsen. Etter en stor entusiasme med studieturer til Greve i Italia etter årtusenskiftet skulle Levanger bli en del av nettverket, men etter hvert som årene har gått har begrepet «Slow City» mer og mer blitt assosiert med helt andre ting enn den opprinnelige tanken om «Det gode liv i byen».

– Jeg tror ikke det ble tatt nok på alvor. Politikerne sviktet mest den gangen, og begrepet ble aldri brukt i markedsføringen selv om ting etter hvert kom på plass. Det har kommet som ei sakte bevegelse, bare området rundt stadion tok ti år, bemerker Thraning.

Debatten om hva Levanger by skal være og hvordan den skal profileres, ble forrige uke spilt opp av Børge Lund (KrF).

– Fineste byen

Odd Thraning var på begynnelsen av 2000-tallet en pådriver for medlemskapet, en tilblivelse han omtaler som «spesiell». Hans Robertsen i NRK Trøndelag ringte ordføreren i forbindelse med radioprogrammet «Midtnordisk Råd», og foreslo like godt at Levanger burde melde seg inn.

– Robertsen foreslo Levanger fordi det var den fineste byen i Nord-Trøndelag. Og det hadde han jo rett i, ler Thraning.

Begrep som «trehusbyen» og «blomsterbyen» ble ikke benyttet før Levanger sitt medlemskap. Thraning mener at man ikke har greid å koble de ulike tiltakene som er gjort opp mot Cittaslow, og nevner blant annet Sjøparken, Stadionparken, Hilsegata og Trønderhallen.

– Dette er jo eksempel på møteplasser. Og både trehusbyen og blomsterbyen tror jeg er et resultat av medlemskapet i Cittaslow. Du har jo også «lygarbenken» i Håkongata som er en møteplass hvor mange stopper og slår av en prat. Det er blitt lagt veldig til rette for barn og ungdom de siste årene.

Steile fronter

Imidlertid var det også flere årsaker til at «Slow City» fikk seg et kraftig skudd for baugen. Under de verste kampene på midten av det forrige tiåret, var det steile fronter da Byskolen i Levanger ble lagt ned.

– Mye ble nok ødelagt i forbindelse med kampen om Byskolen. Cittaslow ble brukt som et argument for å bevare skolen, og da var det ganske harde fronter i Levanger, minnes Thraning.

Mangler skilt

Et tilbakevendende problem for kommunen har vært at man til dags dato enda ikke har fått opp skilt langs E6 med Cittaslow-logo og henvisning til sentrum fra veien. Thraning tror dette kunne gjort at flere hadde svingt innom. Han får støtte fra leder i Levanger handelsstand, Trond Hattrem.

– I mitt hode er et slikt skilt noe unikt. I land som Frankrike og Italia er det et kvalitetsstempel å kunne vise til at man er en by som hegner om sine verdier, sier Hattrem.

Han var selv med i oppstarten, og minner om at slagordet «triveligst i Trøndelag» kom før Cittaslow.

– Det slagordet var en videreføring av «trivelige Trøndelag». Vi møtte en del motbør den gangen for manglende bevis på påstanden, men det var en visjon, og til dags dato er den heller ikke motbevist, sier Hattrem med glimt i øyet.

Noe å bestrebe

Sentrumsbeboeren mener Cittaslow først og fremst er en holdning, og en tanke om «Det gode liv», og noe som både aktører og innbyggere bør strebe etter.

– Det gode liv i byen er jo en visjon, og noe jeg vil tro alle streber etter. Cittaslow har for oss vært et viktig begrep også innen markedsføringen. Så er det bare å beklage at det ikke er gjort mer ut av det, sier han.

Hattrem mener at mangelen på organisering har vært et problem i markedsføringen av kommunen som medlem av bevegelsen.

– I mitt hode handler dette om å skape møte- og aktivitetsplasser hvor vi kan møtes i sosiale sammenhenger. Alt henger på en måte litt sammen med alt. Men det har ikke vært organisert på en slik måte at noen har tatt ansvar, og tatt det inn i sin hverdag. I stedet har man kanskje skyldt litt på hverandre. Det har vært satt ned noen råd og utvalg, men det har ikke «tatt av», mener han.

Kjært barn

Han ser selv mulighetene som ligger i å markedsføre Levanger, og mener det bør være et felles ansvar, med kommunen i førersetet. Men hva som skal holdes høyest, vil han ikke sette seg til doms over.

– Kjært barn har mange navn. Levanger har et stort mangfold, og folk vil benytte forskjellige begrep, alt etter hva de hegner om som viktigst. For skolefolket vil «universitetsbyen» være viktig å fremheve, andre vil trekke frem «trehusbyen» eller «blomsterbyen». Jeg tenker at «triveligst i Trøndelag» er godt innarbeidet, og at det som følger med er underknagger vi kan benytte i ulike sammenhenger for å profilere Levanger, sier Hattrem.

Også gammelordfører Odd Thraning mener det er flere ting det bør bygges videre på.

– Trehusbyen og blomsterbyen er to begrep som godt kan videreføres. Så bør kommunen fortsette sitt arbeid med sentrumsutvikling. Det har de jobbet lenge med, kommenterer han.