Torsdag for en uke siden var tredjeklasse ved Sportsfiskelandslinja i Grong på befaring og el-fiske i Lundskinbekken.
– Vi så blant annet litt på den nye fisketrappa som er laget de siste årene og kulverten som går under fylkesveg 757. Nedstrøms trappa registrerte vi skuffende to laks- og sju ørretyngel på 60 kvadratmeter. Oppstrøms trappa var det enda verre, vi registrerte ikke en eneste fisk, beklager Lovise Marie Vårhus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, som har skrevet masteroppgave om ni av Verdalsvassdragets noen og førti bekker.
Glemt i samfunnsutviklingen
Mens det for 30-40 år siden nærmest kokte av sjøørret i Verdalsvassdraget, viser nye bekkeundersøkelser at dagens fiskeproduksjon bare er mellom ti og tjue prosent av hva den kunne vært.
– Ettersom sjøørreten stort sett gyter i bekkene, forstår man at fisket har vært stengt siden 2009, konstaterer forsker ved NMBU og verdaling Stian Stensland.
Morten Bergan i Norsk institutt for naturforskning påpeker at situasjonen i Verdal ikke er unik.
– Femti år med svak og til dels fraværende vannforvaltning, kombinert med intensivt landbruk, urbanisering og vegbygging uten tanke på fisken, har kjørt bestandene i Trondheimsfjorden til bunns, sier han.
God utvikling i Kveldstadbekken
Om observasjonene i Lundskinbekken var lite hyggelige, fikk elevene mer å glede seg over i Kveldstadbekken.
– Her ble en kulvert ovenfor Bollgardssletta fjernet i fjor, og fisken har nå et mye større areal å bolre seg på oppover mos Jøssåsdalen. Vi registrerte også bra med ørret der, sier Lovise Marie Vårhus.
Elevene var med på befaringen med stor interesse, og syntes det var ekstra spennende å få prøve el-fiske i bekken. El-fiske er en aktivitet hvor fisken bedøves med et elektrisk fangstapparat uten å bli skadet. El-fiske brukes blant annet for å fange fisk for å sette den ut andre steder, til registreringsformål eller når uønskede arter skal fjernes fra vassdrag.
– Men hvorfor later ikke trappa i Lunskinbekken til å fungere?
– Nå kjenner jeg ikke helt til om det er gjort noe mer etter at tersklene ble utbedret for noen år siden, men noen av tersklene kan uansett være problematiske for fisk å passere. Høyt fall kombinert med manglende kulp under for å ta sats i er dårlig oppskrift på fisketrapp, konstaterer Vårhus.
Hun mener samtidig at det kan være andre årsaker eller kombinasjoner av årsaker som gjorde at elevene ikke fant fisk oppstrøms trappa.
Kunnskapen må spres mer
Stian Stensland ser på informasjonsflyten som en stor utfordring rundt utviklingen i Verdalsvassdraget.
– Problemet i mange sammenhenger er at bare noen få vet, ettersom lite er dokumentert skriftlig. Det er en av årsakene til at vi har opprettet Facebook-siden Sjøørretbekker i Verdal og har et prosjekt gående for å få frem mer kunnskap rundt forvaltningen, sier Stensland.