Inni boksen sitter det en romkledd kosebamse ved navn «Teddynaut». Boksen inneholder også et GoPro4-kamera, to GPS-trackere, en liten varmekilde og en powerpack. De siste to tingene fordi kosebamsen skal 30.000 meter til værs, der det er opp mot 60 minusgrader. Det blir kaldt for bamsen (og for batteriene til kameraet og GPS-trackerne).

Tar av fra Lademoen

Prosjektet «Teddynaut himmelen rundt» er et prosjekt i regi av Østbyen Frivilligsentral og sjuende trinn ved Lilleby skole i Trondheim. Astrobamsen er en gave fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, og Teddynaut har altså jobben som Flight Commander på ferden.

Den starter på Lademoen søndag ved 10-11-tiden på formiddagen. Fem minutter etter takeoff er værballongen ute av syne, men et kamera filmer turen opp i stratosfæren.

Ingen fare å få den i hodet

På 30.000 meters høyde vil værballongen eksplodere, og den 40x40 centimeter store boksen med kosebamsen vil dale forsiktig ned mot bakken under en fallskjerm som er rundt to meter i diameter.

– Fallskjermen er en av en slik utforming og størrelse at det ikke skal være fare for å få boksen uforvarende i hodet, forteller Bjørn Lien, som er med i prosjektet gjennom frivilligsentralen, til Innherred.no.

Vuku-Vera-Sandvika

På forhånd bruker skolen et avansert prediksjonsprogram som regner ut hvor boksen vil lande, basert på vindretning og temperatur. Ut fra værprognosene som ligger til grunn i øyeblikket, ser det ut til at den vil lande et sted i Verdalsfjella.

– Det har variert litt de siste dagene, alt fra Veresvatnet til Skjækerfjella, og i øyeblikket er prognosen to-tre mil sør-øst for Vuku, kanskje ved fylkesveg 72, forteller Lien.

Men i teorien kan den også lande midt i Verdal sentrum, selv om prognosene etter hvert blir sikrere og sikrere.

– Når den begynner å nærme seg bakken skal den være ganske synlig for de som er i nærheten, sier Lien.

Forbredt på tøff leting

Rett etter takeoff i Trondheim setter han seg sammen med elever og lærere i bilen for å dra på leting etter ballongen når den lander i Verdal to og en halv til tre timer senere.

– Vi tar med gummibåt, goretex-sko og gode klær. Her må elevene være forberedt på tunge bakker og ulendt terreng, fastslår prosjektmedarbeideren.

Lærer Berit Ringen Grundstad er kjent i området, og dessuten sender også Allskog i Steinkjer en mann med lang fartstid i området for å være med på letingen.

– Vi håper at GPS-trackerne fortsatt fungerer og hjelper oss til å finne boksen. Ellers står det også kontaktinformasjon til Cecilie Klüver på frivilligsentralen inni, hvis noen andre kommer over den, sier Lien.

Realfagslæring

Sjuendeklassen på Lilleby skole består av 12 elever, som har gått til verket med stor innsats og interesse.

– Det beste med det hele er at de lærer mye realfag nesten uten at de tenker over det. Når man vet at realfagene ofte er årsaken til at ungdommer dropper ut av videregående må jo det være et pluss, mener Lien, som også tror jakten på boksen i terrenget er fin avveksling fra dataskjerm-livet til elevene.

Lærer mye underveis

Underveis i arbeidet er det innhentet tillatelse fra Luftfartstilsynet og fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, opprettet dialog med flytårnet på Værnes og innhentet erfaringer fra liknende ballongferder som andre har gjennomført.

Det er gjort kuldetester, og i løpet av prosessen som startet 3. september har elevene løst flere oppgaver. De har regnet ut hvor mye video det er plass til på en minnebrikke, funnet ut hva batterier tåler av temperatur, hva som isolerer best, hvor mye helium som må til for å løfte 1,8 kilo fire meter i sekundet, hvor stor ballongen må være og hvor stor må fallskjermen være.

– I sum handler ferden til stratosfæren mye om teori, samhandling, metode og praktisk kunnskap, bare på en spennende måte, fastslår Nasjonalt senter for romrelatert opplæring.

Prosjektet har en egen blogg der fremdriften er dokumentert.