Sist lørdag kunne de faste gjestene på bakeriet i Sentrumsgården i Jernbanegata i Verdal innta nyoppussede lokaler.

Har utvidet litt

– Vi har fått rundt 35 plasser til i kafeen, så det har blitt mer åpent og romslig her, sier Marit Olsen, som jobber på bakeriet. Det er hennes sønn Jan Gunnar Olsen som er daglig leder, men på bursdagen sin er han ikke i lokalene akkurat når lokalavisa stikker innom.

Parkettgulv

Men de ekstra kvadratmeterne er ikke den eneste forandringen. Så langt derifra. Hele lokalet er nemlig pusset opp med nytt parkettgulv og har fått to friske grønnfarger, en noe mørkere tone i den delen som er ny.

– Før var det en slags beige-farge her. Dette blir mye triveligere. Parketten er av samme type som på Gardermoen, så den skal tåle mye trafikk, smiler Olsen.

Hennes kollega Aasta Rygg mener det må være topp med friske farger også på Innherredsbakeriet, som ligger midt mellom de fargerike Den blå krukke og Betty Blue.

– Nå skiller hele dette kvartalet seg litt ut, og det er artig, synes hun.

Som på Thomsens bakeri

Grønnfargen som er på veggen i den gamle delen av kafeen er for øvrig den samme fargen som det var på kjøkkenet hos baker Thomsen i gamle dager - altså forløperen til Innherredsbakeriet.

– Det var igjen farge inne på det som i dag er Den blå krukke, forteller Marit Olsen. Dermed er det ingen tvil om at fargen er eksakt.

I tillegg til frisk farge, prydes veggene av sorthvitt-bilder fra gamle dager på Øra. Noen har de fått tak i gjennom Verdalsbilder, og noen hadde en av eierne av bakeriet, Einar Storhaug, tatt vare på. Sats & Trykk har trykt bildene i store format til bruk på veggene.

Kafé er medisin

Lørdag var det fullt hus på «nyåpningen», og mandag formiddag er det som vanlig flust av lunsj- og formiddagskaffe-gjester der.

– Det har blitt så fint her, med alle bildene. Jeg kjenner igjen folk på bildene også, sier Bodil Mathisen.

Nytt og gammelt

Rundt et bord i de gamle lokalene sitter de tre gamle «Domus-damene» Aud Skrove, Kari Baglo og Anne-Marie Bjugan, sammen med Solfrid Wekre, som er pensjonist fra jobben ved Verdal bo- og helsetun.

– Vi pleier å møtes her av og til. Det er sosialt. Vi er jo gamle kolleger og venninner, og nå bestemmer vi selv hva vi fyller dagene med, sier de.

At bakeriet på en måte har blitt nytt, samtidig som det har beholdt det gamle, er noe kvinnene setter stor pris på.

– Det har både blitt bedre og større her. De gamle bildene får oss til å huske gamle dager, sier Kari Baglo.

Øst og vest

Og selv om mye er nytt, er mye også ved det gamle.

– De gamle blondegardinene på vinduene her inne var det naturligvis ingen tvil om at vi skulle beholde, sier Aasta Rygg og Marit Olsen.

Blant kvinnene borte ved nettopp blondegardinene går også diskusjonen rundt forfallet på motsatt side av jernbanen. Som gamle Domus-ansatte har de naturligvis et ekstra hjerte for vestsiden. Men det er en helt annen sak. Friskt har det i hvert fall blitt på østkanten. Da vet vestkanten hva den har å leve opp til.