Anne Mette Christiansen så mørkt på alt. Helt til hun fikk hjelp av en treningskontakt.

– Første gangene vi gikk her, stoppet vi mange ganger, sier treningskontakt Torill Helden.

Hun er treningskontakt for Anne Mette Christiansen og nå er de på topptur på Høgkammen i Bjørga. Christiansen minnes godt at hun for halvannet år siden var i mye dårligere form.

– Avlyste jeg noen turer, også, spør hun sin treningskontakt.

– Mange ganger, svarer Helden.

Uro

Samtidig som Helden gikk på treningskontaktkurs for halvannet år siden, satt Christiansen hjemme i Vinne og begynte å innse at hun måtte endre livet sitt.

– Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, sier Christiansen mens hun går opp noen bratte bakker.

– Jeg var mye bort fra arbeid på grunn av mye angst. Panikkangst. Jeg hadde generelt en uro i kroppen min. Jeg har plagdes med dette i noen år. Jeg mistet faren min tidlig, i 1997, og ble nok ikke bedre av det. Jeg var mye innlagt på psykiatrisk avdeling. Mye passiv. Satt mest hjemme, forteller Christiansen i en slags oppsummering for tiden før hun begynte å komme seg ut med treningskontakt. Hun ønsker å fortelle om den tida hun var langt nede i håp om at flere øyner et håp om å komme seg opp igjen. Slik hun har gjort.

Liv med angst

– Jeg tenker på alle de som sliter psykisk. Og på dem som vil ut, men ikke har noen å dra sammen med. Derfor synes jeg det er greit å få frem min historie, sier Christiansen.

Hun og Helden har nådd toppen og setter seg ned med kaffe og boller.

Christiansen forteller om hvordan hverdagen så ut før hun begynte med toppturer. På grunn av angstanfallene mistet hun lysten til alt.

– Et angstanfall kan vare alt fra noen minutter til en hel dag. Jeg blir helt gjennomvåt av anfallene. Svett av tankene. Og alt blir virkelighetsfjernt. Angstanfallene tømmer deg helt for energi, forteller Christiansen.

Det var tungt å starte dagene.

– Jeg greide ikke å komme meg ut, men satt hjemme og så på TV. Sov en del. Og husarbeidet var det så som så med.

Christiansen har samboer og to døtre, som nå er voksne. Hun er 100 prosent ufør, men har jobb på Arken. De tunge dagene gikk utover familien. Hun var en innadvendt kollega.

– Hjemme satt jeg på sofaen og grublet og trøstespiste. Jeg var i dårlig humør og det gikk selvfølgelig utover resten av familien. Jeg ble styrt av negative tanker og depresjoner fulgte med. Jeg ville aldri være med på noen ting og på arbeid var jeg bare stille og mutt. Familien min kunne spørre meg om å for eksempel bli med ut og handle, men jeg ble alltid hjemme. Jeg ble nok litt folkesky. Man er mye sint. Sykdommen er noe svineri, sier Christiansen.

Ga ikke opp

Hun begynte å innse at det måtte til noen endringer og takket ja da hun fikk tilbud om treningskontakt.

Dette er en støttekontaktordning fra kommunen for mennesker med rusproblem eller psykiske problem. Torill Helden skulle bli Christiansens treningskontakt. Helden husker godt de første møtene.

– Jeg så at hun ikke var i storslag. Hun var psykisk dårlig og likte seg best hjemme. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gi opp dette, sier Helden.

For det skjedde flere ganger at Christiansen ikke ville bli med, og ofte ble det kun turer på kun ti minutter.

– Det løsnet etter hvert. Anne Mette fikk igjen livsgnisten og gløden i uttrykket, forteller Helden.

To ganger i uka møtes de.

– Vi har gått turer, jogget og hatt styrketrening. Det har vært mye alvor og mye spøk, forteller Helden.

Christiansen har gått ned 21 kilo det siste året. Medisiner hun har gått på i periodevis i flere år, har hun sluttet med. Hun er kvitt angst og depresjon.

– Jeg føler jeg er Anne Mette igjen. Jeg er jo egentlig blid og positiv av meg. Nå har jeg blitt det igjen. Dette siste året har jeg fått et helt nytt liv, sier Christiansen.

– Du er veldig humoristisk av deg. Det var du ikke til å begynne med, minnes Helden.

På topp

Etter hvert som hun ble med treningskontakten på nye turer, ble Christiansen fort ivrig på å bli med på 10 på topp. Nylig tok hun og Helden med seg sine menn på tur til Hermannssnasa.

– Det var en drømmetur. Jeg klarte målet på to mil i fjellet, sier Christiansen.

– Det sier noe om prosessen, fra å gå ti minutters-turer til langtur i fjellet. Da var samboeren din stolt, sier Helden.

Christiansen har også sluttet å drikke alkohol for å holde på en sunn livsstil.

– Jeg bestemte meg for å slutte for jeg var ikke særlig ansvarsfull eller orientert da jeg drakk. Det førte til mange uheldige konsekvenser og jeg bestemte meg for at nok er nok.

Avhengig av turer

Nå har Christiansen blitt avhengig av å komme seg ut. Med eller uten treningskontakt.

– Jeg må ta meg en tur hver dag. Jeg jogger, og når jeg skal på jobb sykler eller går jeg, sier Christiansen.

Også i helgene må hun ta seg en tur ut. Når hun er hjemme igjen, setter hun seg ikke lenger i sofaen og grubler eller ser TV.

– Nå drar jeg som regel på kafé med familien. Hele familien sier vi har fått et helt annet liv i hjemmet. Alt er annerledes. Jeg har fått det livet jeg vil ha nå, smiler Christiansen og forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger på at hun gløder for tiden.

– De sier det på jobb, også. Sjefen min har vært helt enestående. Jeg har alltid trivdes på jobb, men jeg var liksom ikke helt klar.

– Er du noen ganger redd for tilbakefall?

– Nei, det er sånn det er nå. Når jeg våkner om morgenene, smiler jeg. Med angsten var alt uklart og mørkt. Nå ser jeg alt så mye klarere.

I samarbeid med Levanger kommune, holder Verdal kommune kurs hvert år for dem som ønsker å være treningskontakter.

Saksbehandler Inga Berit Lein i støtte- og treningskontakttjenesten i Verdal kommune forteller at de i Verdal har rundt 25 treningskontakter, men at det hele tiden trengs flere.

Ubeskrivelig godt

– Det som er med treningskontakter er at det er så individuelt hvilke personer man trenger. I en slik prosess er det viktig med matching, sier Lein.

Lønnen er på 129,17 kroner i timen. Ifølge Helden er det ikke timebetalingen som er motivasjonen.

– Man må være glad i å trene. Man må trå litt varsomt og ha forståelse for at ikke alle har det enkelt. Samtidig skal man også pushe litt, sier hun.

Christiansen understreker at selv om hjelp er nødvendig, må man først og fremst bestemme seg for hvilke valg man skal ta i en livsstilsendring.

– Alt handler om å ta de riktige valgene. Jobben må gjøres av en selv. Jeg klarte det og det er ubeskrivelig godt. Livet er herlig, sier Anne Mette Christiansen.