Slik opplever innbyggere langs Vollavegen i Åsen det. Fartsgrensa langs den 2,5 kilometer lange fylkesveg 101 fra Vuddudalen til Voll i Åsenfjord er 80 kilometer i timen. Svinger, vegbredde og boliger tett inntil vegen gjør at du absolutt ikke bør kjøre så fort. Men det er det ikke alle som bryr seg så mye om. Etter at strekningne ble asfaltert i 2011 har både trafikkmengde og fart økt betydelig.

Bare det siste året har det vært tre ulykker, alle med personskader, forteller Hanne Augdal Dahl.

Med færre hull og bedre standard, har strekningen nemlig blitt en yndet snarveg for folk som kommer sørfra og som skal til Åsenfjord eller Frosta. Strekningen har ifølge lokalbefolkningen 23 avkjørsler, men antallet avkjørsler per kilometer er likevel for få til at det fordrer nedsatt fartsgrense. Her gjelder det samme som for de aller fleste bygdeveger: Dersom annet ikke er offentlig skiltet, gjelder 80 kilometer i timen utenfor tettbebygd strøk.

Innbyggere i nærområdet mener trafikksikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, og har over flere år forsøkt å få fartsgrensa redusert. De forteller at de er bekymret, ikke minst med tanke på at det ferdes en hel del unge trafikanter langs vegen. Kurver, nivåforskjeller og bakketopper gjør den flere steder ganske så uoversiktlig. Når skolebussen skal stoppe ved Tildra, skjer det på vegen, midt i en bakke. Egnet lomme finnes ikke. Naboene forteller til Innherred at det i slike situasjoner har skjedd nestenulykker ved at kjøretøy som har kommet bak har foretatt forbikjøringer, og at de lenger ikke tør sende barna over vegen.

Fartsetappe

– Langs vegen er mange eksempler på steder som er direkte farlige. Vi sitter med et inntrykk av at flere bruker vegen som en fartsetappe etter at de har svingt av fra E6, sukker Eli Røsdahl. Bedre blir det ikke av at både fart og antall kjøretøy har økt betraktelig bare de siste åra. En måling gjennomført i fjor høst viste at det passerte 820 kjøretøy på et døgn. Gjennomsnittsfarten har ifølge Røsdahl gått opp med 11 kilometer i timen, fra 62 til 73.

Rett som det er kommer også tunge kjøretøy kjørende langs Vollavegen fordi GPS-en angir at den sørfra er korteste veg til Frosta.

Nå presiserer Eli Røsdahl at de fleste kjører ordentlig, men aller helst skulle hun likevel helst sett en 60-grense langs hele den 2,5 kilometer lange strekningen. Innbyggerne etterlyser også skilting både for krappe svinger og for innsnevring av veg. Sistnevnte gjelder ved gården Hafdulan hvor det er godkjent kulturbeite på den ene siden og bolighus tett inntil vegen på en andre siden.

Vegen er på dette strekket smalere enn ellers. Høydeforskjeller langs rettstrekningen gjør det umulig å se veldig langt foran seg. Beite og gårdsdrift gjør at det jevnlig krysser dyr over vegen.

Lokalbefolkningen, som nå også har engasjert Åsen bygdeforum i saken, føler de snakker for døve ører hos vegvesenet.

Alle skal avpasse farten

Her kan du maks kjøre 60. Strekningen ligger innenfor to kilometer fra skole.

Helgar Sætermo er leder av plan- og trafikkseksjonen i Statens vegvesen. Han opplyser at fartsgrensespørsmålet langs den aktuelle strekningenflere ganger er tatt opp til vurdering som følge av henvendelser. For tre år siden deltok Statens vegvesen på en befaring blant annet sammen med fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Konklusjonen er den samme.

– Vi har svart både innbyggere og kommune at kriteriene for en annen fartsgrense ikke er til stede.

Utenfor tettbebygd strøk er fartsgrensa 80 kilometer i timen dersom annet ikke er angitt, altså dersom det ikke er skiltet for annen fartsgrense. Sætermo bemerker at fartsgrensesystemet i Norge bygger på vurderingsevnen til sjåføren, og minner spesielt om paragraf tre og seks i vegtrafikkloven. Enhver skal ferdes hensynsfullt, være aktpågivende og varsom. Og hva fartsregler angår, skal sjåfører avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforhold slik at det ikke kan oppstå fare (...).

Ingen kan eller skal kjøre 80 kilometer i timen langs hele Vollavegen, mener Sætermo.

– Det sier seg selv. Forholdene tillater ikke det. Kommer det en skarp sving, slakker du av på farten. Det har med generell forståelse av trafikken å gjøre. Den som kjører 80 kilometer i timen hele vegen burde ikke hatt førerkort, poengterer seksjonslederen, men tilføyer at det mange steder også er fullt forsvarlig å kjøre 80.

Dramatiske konsekvenser

– Er det logisk at det er 80-grense på bygdevegene når vi på E6 nesten hele vegen fra Stjørdal til Åsen kjører i 70? Kunne vi ikke under samme argument om aktsomhet og tilpasning til forholdene sagt at E6 kunne hatt en fartsgrense på 150?

– Logikken kan kanskje være vanskelig å forstå, men den er veldig rasjonelt begrunnet. På E6 er det 70-grense der det ikke er midtdeler, trafikken er stor og der dt er stor sannsynlighet for møteulykke. Møteulykker har dramatiske konsekvenser, i alle fall om farten overstiger 70. Det kan fort være forskjellen på liv og død.

– Men det er ikke midtdeler på bygdevegene heller?

– Der er også sannsynligheten for å kollidere en helt annen.

– Til gjengjeld ferdes flere fotgjengere og syklende?

– For en myk trafikant er det aldri artig å bli passert av en storbil, og jeg har full forståelse for at du kvier deg for å sende en unge langs vegen. Det går det heller ikke an å bygge gang- og sykkelveger over alt, og med tanke på respekten for fartsgrensene rimer det ikke å sette ned til 50 eller 60 over hele linja. Hvis vi hadde satt ned til 60 langs Vollavegen, ville ikke mange forstått hvorfor, og heller ikke respektert det.

– Vi har andre fylkesveger hvor grensa er satt ned til 60 kilometer i timen, hvor flere nok vil peke på at det er både bredere og mer oversiktlig?

– Fartsgrensesystemet i Norge er ikke avhengig av bredde og kurvatur. Det er forhold trafikanten skal vurdere selv. Kriteriene for 60 kilometer i timen bygger på mengden avkjørsler per kilometer, og det er enkelt å finne ut. I tillegg er det slik at det er 60-grense langs skoleveger, i to kilometers utstrekning fra skolen, der det ikke finnes annet tilbud for skoleungdommen. Det er en grense vi har gjennomført over hele fylket.

Helgar Sætermo bemerker at det i regelverket finnes rom for skjønn.

– Generelt har vi utrolig mange henvendelser om fart. Alle vil ha nedsatt fart forbi der de selv bor, ellers vil de gjerne kjøre så fort som mulig. Skulle vi sagt ja til alle, ville fartsgrensene svært ofte blitt mye lavere enn i dag. Vi trenger noen prinsipper å forholde oss til.