– Vi trenger verktøyene og vi må kunne fordype oss i dette med seksuelle overgrep. Derfor er dette kurset kjempebra, sier Ingeborg Norum Arnegård og får samstemmende nikk fra kollega Solbjørg By.

Handlingskompetanse

Begge er lærere ved Ørmelen skole. Nylig fikk 75 grunnskole-lærere i Verdal et kurs ledet av Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO). Kurset var sponset av Leksdal sanitetsforening og kurset har også blitt holdt for lærere og barnehagelærere i Namdalseid. Verdals lærere var samlet ved Vuku oppvekstsenter hvor Aud Steinsbekk, som er prosjektleder i LMSO, var kursleder. I 35 år har hun jobbet med barn og voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

– Det er viktig for oss at dere skal få handlingskompetanse i møte med seksuelle overgrep, sier Steinsbekk til lærerne.

Hun forteller at 5–10 prosent av guttene og 10–20 prosent av jentene opplever seksuelle overgrep før de blir 18 år.

– Du ser det ikke før du tror det, siterer Steinsbekk Inga Marte Thorkildsen, for å understreke hvor viktig det er at voksne gjør mer for å hindre overgrep mot barn.

– Det er et kjempestort samfunnsproblem, som det er altfor lite fokus på. Jeg pleier å si at vi kan halvere helsebudsjettet om vi kan fjerne problemet, sier Steinsbekk.

Feil oppfølging

Hun forteller at altfor mange barn har på grunn av sin adferd fått feil oppfølging. Hun mener altfor få tør å stille spørsmål rundt seksuelle overgrep.

– Mange begynner å seksualisere adferden sin. De kan gjøre ting vi voksne kan kjenne er nesten ubehagelig fordi adferden er så seksualisert. Mange mister respekt for egen kropp. Og mange har blitt feildiagnostisert ADHD, fordi barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep kan ofte få en hyperaktiv adferd, sier Steinsbekk.

En av lærerne i salen fortalte at hun er redd for å ta feil.

– Men om du da tar feil så skal du tenke «åh, det var bra jeg tok feil». Vær glad for at du fant ut av det, sier Steinsbekk.

Hun tar stor avstand fra det å bagatellisere seinskader etter seksuelle overgrep.

– Mange sier gjem og glem. Da tenker jeg «hallo!». Når det skjer andre voldsomme hendelser i livet, som for eksempel en trafikkulykke, skal vi gå gjennom både hva som man følte før, underveis og etterpå. Hvorfor skal ikke dette gjelde for incestutsatte og seksuelt misbrukte? De trenger å integrere traumehistorien si slik at den ikke stjeler så mye energi. Følelser er ikke farlige når de er følt, sier Steinsbekk.

Dyrekjøpte erfaringer

LMSO stilte også med tre voksne erfaringskonsulenter. Solbjørg Vasstveit sier hun deler sine dyrekjøpte erfaringer i håp om at lærerne vil handle når de er urolig for en elev.

– Det som opptar meg mest er ansvaret alle voksne har for å se unger som sliter, sier Vasstveit, som ble utsatt for både seksuelle, fysiske og psykiske overgrep.

– Målet mitt er at unger skal bli sett og få hjelp til å få slutt på overgrepene. Jeg prøvde å fortelle voksne da jeg var 5–6 år. Det var ingen som gjorde noe, sier hun.

– Fagpersoner kunne spart meg for 16 år med overgrep, fortsetter Vasstveit, som skulle ønske lærerne brydde seg mer om mobbingen hun ble utsatt for på skolen.

– Jeg skulle ønske lærerne forsto hvorfor jeg ikke leste fort nok. Og at de forsto hvorfor jeg ikke gjorde lekser i stedet for å presse, sier Vasstveit.

Hun skulle bli 45 år før hun plasserte skyld og så at skammen ikke var hennes.

– Og det var da jeg kunne bearbeide, forteller Vasstveit.

Erfaringskonsulent Marion Myrmo fortalte at det var heller ingen lærere som spurte henne da hun gikk ned fra M til Ng i matematikk.

– Jeg var aktiv i timene og jeg gjorde leksene. Jeg presterte ikke på prøver selv om jeg jobbet flere timer med lekser. På tentamener satt jeg alltid ut tiden, men husket aldri spørsmålene, forteller Marion.

Gudny Svorkmo fortalte også om overgrep som pågikk fra hun var 5–15 år.

– Vi håndterer det forskjellig og vi skjuler det på ulike vis, sier Svorkmo.

Hun beskriver seg selv som en skolejente som hadde mye vondt i seg. Hun skvatt om noen var borti henne. Hun snakket høyt i timene. Hun klarte ikke konsentrere seg. Ofte datt hun bort i sin egen verden. Hun sloss, hun mobbet og hun ble mobbet. Og hun sprang mye.

– Jeg ble stemplet som ADHD gutte-jenta, forteller Svorkmo, og forteller hvordan en lærer mente hun skulle gjøre eleven tryggere.

– Hun tok meg med i et klasserom. Det var bare henne og jeg. Også sier hun at hun skal lære meg doble konsonanter. At om jeg blir trygg på det, så blir jeg også tryggere i skolen. Jeg ble så skuffet og lei meg. Jeg skjønner hvordan doble konsonanter brukes, men hva skal jeg med det? Om hun hadde spurt meg hvorfor jeg er så redd, hva er det du bærere på, så kunne jeg litt etter litt ha fortalt. Det var ingen som så, ingen som hørte, ingen som brydde seg. Jeg var et problembarn, sier Svorkmo.

Hun håper lærerne vil være med og gi de som er usynlige ord.

– Jeg ønsker at dere skal se og høre unger som ikke har ord. Vær der for dem. Ikke gi unger en rolle dere forstår fordi dere ikke forstår deres rolle.

Kjenner det i magen

Lærerne Ingeborg Norum Arnegård og Solbjørg By forteller at det var sterkt å høre på kurslederen og ikke minst erfaringskonsulentene. De kjenner igjen de ulike reaksjonene.

– Jeg kjenner det i magen. Hver dag snakker vi med unger som har en adferd vi ikke skjønner, sier Arnegård.

– Ja, jeg ser unger jeg har hatt tidligere som jeg vet har vært utsatt og jeg ser elever som jeg ikke har vært obs på, sier By.

For selv om de har blitt kurset i barn som sliter, så mener de at det har vært lite innføring i akkurat seksuelle overgrep.

– Vi mangler kompetanse på akkurat dette, sier Arnegård, som gjorde seg flere refleksjoner etter kurset.

– Vi er mye ut i friminutter og det er en arena hvor man kan fange opp mye. Vi må være obs på elever som går mye alene, eller de som kommer bort til deg hele tiden. Det er bedre å gjøre noe tvert, ikke bare gå rundt og tro. Vi skal ha tillit til unger og ikke gi oss etter en samtale. Men følge opp, sier Arnegård.

Erfaringskonsulentene fikk mange spørsmål om hva en lærer skal gjøre. Til svar fikk de at det er viktig å bygge opp tillit med elevene. Og mest sannsynlig er det at eleven ikke vil fortelle sannheten ved første samtale, ifølge erfaringskonsulentene.

– Bare vær der. Lytt. Og tør å ta imot. Ikke tenk at dere skal løse verdensproblem, sier Svorkmo.

– Tillit er kjempeviktig. Det er viktig at eleven føler at hun blir respektert av læreren, i stedet for det jeg ble utsatt for: Pushing. Eleven må kjenne at en blir ivaretatt av læreren. Si «jeg ser du har det vanskelig» og vær konkret, sier Solbjørg Vasstveit.