Langt fra bra nok

Tirsdag troppet politiet opp ved Holmgangen, for å se på elevene som kom syklende til skolen. 65 elever ble observert, og bare et fåtall hadde alt i orden. To tredjedeler av dem syklet uten hjelm, og lys- og refleksbruk var det også så som så med.

Skjennepreken

Onsdag tok innsatsleder Olav Strid og en politistudent turen til skolen for å rette en aldri så liten pekefinger mot elevene.

– Ikke minst på denne tiden av året og med det været vi har hatt i det siste er lys og refleks svært viktig. Det er ekstra utfordrende for sjåfører av kjøretøy å se noe når det mørkt og bløtt, poengterer Strid.

Samtidig innser han at mange som ferdes langs vegen tror de er mer synlige enn de er, fordi de ser bilene så godt.

– Vi må bare fortsette å oppfordre både skoleelever og voksne til å være flinkere til å bli sett.

Hærverket har tatt slutt

Besøket var like mye en oppfølging av fjorårets runde rundt i klassene etter hærverket som skjedde. Riktignok kan skolen med glede registrere at det ikke er rapportert flere tilfeller av hærverk på sykler etter at Innherred skrev om hendelsene for to uker siden.

Da laget skolen et enkelt registreringsskjema, der det skulle føres inn hva slags hærverk, når på dagen det ble oppdaget og hvem som ble utsatt for det. Målet var å finne mulige sammenhenger, for lettere å finne ut av saken. Fortsatt er skjemaet tomt, og ingenting er bedre enn det.

– Å tukle med sykler er svært farlig. En elev som aner fred og ingen fare, og plutselig er uten bremser eller sykler med løst hjul i en unnabakke kan få fatale følger. Det må elevene forstå, fastslår Olav Strid.

Aktiv syklist

William Steffenak vet alt om det. Han driver med sykling aktivt, og det er aldri tvil om at hjelm skal på hodet og han skal være synlig på sykkelen når han legger i veg.

– Jeg sykler til skolen hver dag, og det virket som om at politiet ikke hadde noe å utsette på meg, sier han etter kontrollen dagen i forvegen. Steffenak har heldigvis ikke blitt utsatt for hærverk på skolen, men gjør seg sine tanker om medelever som har blitt det.

– Når man sykler til og fra skolen har man det ofte travelt, og da er det viktig at alt er i orden. Kanskje er man ikke like oppmerksom som ellers heller, sier niendeklassingen.

Noen hadde løsnet hjulet

Mathea Guddingsmo i samme klasse var en av de som i fjor oppdaget ting ved sykkelen sin som ikke var slik de skulle være. Hun hadde hell i uhell.

– Jeg hadde syklet til skolen, og ble med ei venninne hjem uten sykkelen min. Så sykkelen min ble hentet med bil på kvelden, og da jeg så over den hjemme etterpå oppdaget jeg at hendelen som man drar opp for å ta av hjulet var nesten helt oppe, forteller Guddingsmo.

Nå er jenta ekstra oppmerksom for å være sikker på at sykkelen er i orden når hun skal bruke den, og hjelm bruker hun alltid.

– Nå om vinteren har jeg også refleksvest på under skolesekken, påpeker hun.

Noen må gå foran

William Steffenak tror mye handler om å skape en felles forståelse av at å være trygg på sykkelen og å bruke hjelm er kult. Selv prøver han å gå foran som et forbilde, og i kompisgjengen føler han at det er bred forståelse av at sikkerhet er viktig.

I sykkelsporten har det de siste tretten årene aldri vært diskusjon rundt hjelmbruk. Etter at først Fabio Casartelli omkom i Tour de France i 1995, Manuel Sanroma døde i Catalonia rundt i 1999 og Andrey Kivilev under Paris - Nice i 2003, ble hjelm påbudt.

– Det kan hende at noen synes det er kult å sykle uten hjelm, men det er ikke så kult den dagen du tryner, fastslår Steffenak, som vil gjøre alt for å unngå uhell og har ambisjonen for sin egen sykkelkarriere klar.

– Det er å bli verdensmester, sier William Steffenak. Punktum.