Det er iallfall det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha tatt en «Fløtta ut»-prat med henne. Munter i replikken og med godt humør forteller hun om livet i Vigeland. Om du som leser dette kjenner kartet over Norge, da vet du at vi skal langt sør i landet. Ja, nesten så langt sør som det er mulig å komme. Vigeland er administrasjonssenteret i Lindenes kommune i Vest-Agder.

– Vigeland er ikke et så stort sted. I hele kommunen er det vel i underkant av 5000 innbyggere. Her er det noen matbutikker, frisører, skole og barnehage, forteller Haugen.

– Hva har brakt deg til det «bløde Sørlandet»?

– Det var kjærleiken det, vettu! Mannen min Vidar er fra Vigeland.

Famileeventyret startet i Telemark, der de begge studerte friluftsliv ved Høgskolen i Bø. Merete, som den gangen hadde Olsen til etternavn, var allerede utdannet barnehagelærer fra Høgskolen i Levanger. Hun skulle bare ha påbygning med friluftsliv. Det ble mer enn som så. Studentåret endte opp med giftemål, hus og heim og tvillingene Ingrid og Marius.

Mens Vidar er tømrer og byggmester, styrer Merete en privat barnehage i nabokommunen Lyngdal. Det har hun gjort helt siden oppstarten for 12 år siden. Det er nok å henge fingrene i.

Hva savner du mest fra Verdal?

– Jeg savner den trønderske vinteren når den er på sitt beste. Den er jevnt over bedre enn her. Og det åpne landskapet med gule kornåkrer om sommeren, fjellene og den varierte og storslåtte naturen. Jo lengre enn er borte, desto finere er det i minnet. Her er det mer gaupeterreng, litt langt til fjells. Med det er fint om sommeren med skjærgården.

Selvfølgelig savner jeg familie og venner, det å stikke innom dem for å slå av en prat.

Hva savner du minst?

– Nei, det vet jeg ikke om det er noe. Jeg husker mest det som var bra.

Hva er ditt beste minne fra tiden i Verdal?

– Jeg hadde en fin oppvekst på Fleskhus i Sjøbygda, med en yngre og en eldre bror. Det var en trygg og god barndom. Alle kjente alle, og det var et godt samhold. Vi ungene var ute og lekte året rundt. Vi klatret i trær, syklet og lekte gjemsel. Og så ble det 4H-aktiviteter med hest og fisking. Jeg var medlem av Nøttern 4H, og klubben hadde møter på Soltun.

Som 4H-er ble det også mye volleyball, en kjerneaktivitet for organisasjonen. Ballspillet likte Merete så godt at hun på slutten av ungdomsårene begynte å spille sammen med studentene i Levanger.

– Jeg spiller fortsatt i en alder av 40 år, ler Merete og forteller om tøffe tak i Lister volleyballklubb. Klubben har rykket opp til andredivisjon.

– Vi er tre «gamle travere» som spiller sammen med 17-18-åringer. Om vi ikke er så gode i spensten, har vi rutinen, utholdenhet, blikk og erfaring. Jeg har spilt volleyball i 25 år, og det er takket være 4H.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

– Jeg ser på nettsidene til Innherred og Trønder-Avisa. Og så er jeg på Facebook, så jeg fåt nok med meg det viktigste av det som skjer.

Hva skal til for at du bosetter deg i Verdal?

– Nå har vi grodd fast her og med to barn i andre klasse blir det ikke flytting. Men vi er på besøk i ferier. Til jul skal vi til mine foreldre på Fleskhus, Ole Marius og Åse. Vi skal også feire jul med besteforeldrene her, og det skal skje helga før. Vi skiftet på dette, slik at det blir jul hos våre forel-dre annet hvert år.