Den eldre garde husker slageren «Ola var fra Sandefjord». Lettmatrosen i sangen hadde litt av en historie å fortelle. Det har i høyeste grad også dagens navn i Fløtta-ut. Leif Klemmetsmo (51) kan ikke skilte med å ha vært sjømann, men cv-en dekker et vidt felt. Noe av det Klemmetsen nevner er gårdsarbeid hos Per Kvello i Vuku, frukt-lagersjauing i Hardanger, anleggsarbeid på Mongstad, stillasmontør for Fjeldstad, lastebilsjåfør hos Ringnes bryggeriselskap, Elas-ansatt og pubvakt på Kornmagasinet. Kortversjonen er at han er sosionomen som ble gravmaskinkjører.

Leif er blitt selvstendig næringsdrivende og driver fortsatt med mye forskjellig. Alt fra trykking og reklame, til gravemaskinkjøring og utleie ev minigravere. Han er gift med svenske Anna, har fått sønnene Christian (15) og Niklas (14) og bonusdattera Emmelie (25). Så der i gården snakkes det både bokmål, trøndersk og svensk.

Røtter i Vuku

Men for å ta det litt kronologisk. Leif kom til Verdal fem år gammel, flyttende med familien fra Trondheim. At familien fikk adresse Nordenget i Vuku skyldtes nok mor Liv Dagrunn Årstad som hadde slektsrøtter der.

– Mor døde altfor tidlig, bare litt over 60 år, forteller Leif Klemmetsmo.

Resten av familien som vokste opp i Vuku består av søstrene May Liv og Ruth. Begge søstrene bor nå i Sandefjord. Også hans blinde far, Magne Klemmetsmo, er bosatt nær sine barn. Mange husker sikkert Magne fra den tiden han bodde på Verdalsøra.

Jobb blant rusmisbrukere

– Hva er grunnen til at du flyttet sørover?

– Etter at jeg tok opp både ungdomsskolen og videregående på rekordtid i voksen alder, kom jeg rett inn på sosionomstudier i Østersund. Interessen for dette fikk jeg etter å ha vært vaktmester og i praksis en slags permanent døgnvakt i Skogveien 30 på Ørmelen, en boligadresse for folk med rusproblemer. Under studiene i Sverige var det praksisperioder, og i den siste var jeg på Preståsen psykiatriske i Sandefjord. Da det var dårlig med jobbmuligheter i Trøndelag etter endt utdannelse i 1998, fikk jeg lyst til å vende tilbake til Vestfold, forteller Klemmetsmo.

Han fikk jobb i Drammen og jobbet en periode på sosialkontoret der, før veien gikk videre til barneverntjenesten i Larvik og ungdomstjenesten i Tønsberg. Endelig tilbake i Sandefjord ble det arbeid som sosialkonsulent i kommunen. Klemmetsmo har siden bodd i den tidligere hvalfangerbyen, der han etterhvert ble headhuntet til arbeids-markedsbedriften Føniks. Da denne ble lagt ned i 2013 kjøpte Klemmetsmo opp det grafiske utstyret som var brukt som et verktøy, og han har siden drevet en del med grafisk produksjon. Den selvstendige virksomheten har ballet på seg med gravemaskinarbeid og lastebilkjøring.

– Verden endrer seg, fastslår Klemmetsmo som har mer enn nok å henge fingrene i. Det er rett og slett mange som trenger hjelp i aksen hjem og båthavn.

– Ja, jeg driver med alt fra demontering av svære trebåter til låveriving.

Han takker både sin far, og ikke minst bestefar som han er oppkalt etter, for sine allsidige og praktiske evner.

Hva savner du mest fra Verdal?

– Jeg tror det må være verdalingene i sin alminneliget. De er et helt annet folk, og har et annet lynne enn de som bor i Vestfold. Verdalingene er rett og slett mer omgjengelige. Som trønder i dette område er det litt slik at du skal ikke kommer her og kommer her...

Hva savner du minst?

– Det må være det at mine blinde far ble plaget av enkelte ungdommer som fant ut at han har temperament. Her i Sandefjord bor han i nærhenten av familien og har det bra.

Hva er ditt beste minne fra Verdal?

– Det er mye. Jeg var som barn mye på farten, og jeg kunne finne på å haike helt til Steinkjer. Jeg hadde vel del som var av bokstaver fra ad og videre... Det var litt spesielt da, og min mor sa at hun som regel måte lete etter meg eller hunden. Fra ungdomstiden husker jeg fine snøscooterturer med kompiser til Storlien. Her fins det ikke muligheter til den type aktivitet.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

– Jeg har kontakt med kompis Ove Bakken som var min forlover, og jeg følger litt med på nettsidene til Innherred og Trønder-Avisa. Ellers er det Facebook.

Hva skal til for at du bosetter deg i Verdal?

– Det må være noe helt spesielt og en bra jobb i så fall. Men vi måtte da måtte da bryte opp her som vi er veldig godt etablert og hvor vi har bodd i samme hus alle år.

Hvor feires jula?

– Det blir på heimplassen til min kone i Hedviken i Jämtlands län, 16 mil fra Røros. Vi holder på å ferdigstille en hytte der, bygd opp av ei gammel trønderlån som er blitt demontert og fraktet dit. Allerede i helga skal vi ta turen opp og teste ut en scooter, så da blir det å kose seg i snøen.