Inntrøndelag tingrett har nylig besluttet at Staten ved Klima- og miljøverndepartementet skal betale i underkant av 2,5 millioner kroner i erstatning til seks grunneiere i sameiene Salthammer og Rinnan etter at 327 dekar ble fredet til naturreservat i 2011. Fredningen var en utvidelse av det eksisterende naturreservatet i området, som nå til sammen er på 2.327 dekar.
Planla nydyrking i stor skala
Grunneierne ønsket seg erstatning etter den gamle naturvernloven, men det ville ikke staten være med på. Istedet tilbød de skogerstatning. Grunneierne akspeterte i 2013 å få skogerstatning - til sammen 574.000 kroner, men krevde at kravene om erstatning for manglende adgang til nydyrking, tap av beiteareal og tapte jaktmuligheter ble fastsatt ved skjønn.
Arealet ble i mange år leid av Forsvaret, men da de i 2006 gjorde det klart at de ikke lenger ville bruke området, søkte grunneierne om å nydyrke et areal på inntil 470 dekar. Dette mente Fylkesmannen måtte konsekvensutredes, og konklusjonen var at det meste var dyrkbart. I første omgang fikk de nydyrke 120 dekar, mens resten av arealet måtte drøftes mellom vernemyndighetene, landbruksforvaltningen og grunneierne.
Noe større areal til dyrking fikk ikke grunneierne. På tidspunktet hvor området ble vernet var det et midlertidig opphold i beitingen på området, som hadde foregått mens Forsvaret leide området.
Inntil 9,5 millioner kroner
Grunneierne mente den gamle naturvernloven var riktig å bruke i erstatningsspørsmålet, siden de frivillig hadde gått med på vern før naturvernloven ble avløst av naturmangfoldloven i 2009.
I så fall kunne grunneierne få 5,2 millioner kroner i erstatning for de 350 dekarene som kunne blitt oppdyrket slik de var igang med å få til. I tillegg kunne de få opptil 4,3 millioner kroner for begrensningen i beiterett på området som i mange år tidligere hadde blitt brukt til det. Til sist var det snakk om 65.000 kroner i erstatning for at det ikke kan jaktes i et verneområde.
Den nye naturmangfoldloven gir imidlertid bare erstatning for tap som skyldes påvirkning av den bruken som et område allerede har, ikke til bruk som har opphørt eller er planlagt frem i tid. Dette skiller seg fra eksempelvis ekspropriasjonssaker, der det også gis erstatning for påregnelige bruksendringer av et område som grunneiere må gi fra seg.
Fikk for tap av beite
Inntrøndelag tingrett ved skjønnsstyreren kom til at naturmangfoldsloven var det riktige å gå ut fra. Dermed er ikke vilkårene for erstatning for tapte dyrkingsmuligheter oppfylt. I beitingsspørsmålet kom imidlertid retten til at vilkårene var oppfylt, blant annet fordi den foregikk frem til prosessen for utvidelsen av verneområdet startet. Erstatning for jakt kom retten til at det ikke var riktig å gi.
Dermed står de igjen med en samlet erstatning på 2.468.850 kroner, pluss 3,5 prosent årlig rente fra 2011. Staten må betale saksomkostningene til grunneierne, litt over 150.000 kroner, og de lovbestemte utgiftene ved skjønnet.