Olaug Flakne (44) ble bryggeri-sjef for Ringnes allerede som 26-åring. For selvoppnevnte øl-eksperter og mange av oss andre fortoner det seg som et eventyr.
– Hvordan er det mulig å få en slik jobb?
Drømmer om kalde vintre
– Jeg har alltid elsket matematikk og naturfag, men fant vel ut etter hvert at jeg ikke er skapt til en lab, men for å være mer blant folk. En slik jobb har jeg fått i Ringnes, der jeg har vært helt siden jeg kom dit som en trainee i februar 1997.
Mye oppmerksomhet
Hun innrømmer altså å ha stått på «rette stasjon til rett tid», og hun takker en venninne for tipset om muligheten som åpnet seg hos den kjente bryggerifabrikken. Ledelsen ved fabrikken må ha sett potensialet i den unge damen fra Levanger, og de fikk henne kjapt ut i praksisperioder på seks ulike bryggerier. Det hele ble avrundet med et år på Den Skandinaviske Bryggerihøgskolen i København.
– Det ble en del oppmerksomhet i media, forteller Olaug om de først årene. Det var tv-opptreden hos Anne Grosvold, og flre nett- og avisoppslag viser en smilende og offensiv ansikt. I VG var hun avbildet og intervjuet da hun satte det siste Oslo-bryggede ølet i bryggeribedriftens 124 år lange historie. Det var før flyttingen fra Grünerløkka til i nye lokaler på Gjelleråsen i 2001.
En annen vise fra Sandefjord
Forsiktig med blindtest
Som ekspert på øl har hun opp gjennom årene blitt brukt både som øldommer i internasjonale konkurranser, og hun har latt seg lokke med på blindtester.
– Da jeg var yngre, kunne jeg plukke ut Ringnes sitt øl, men nå er jeg blitt litt mer tilbakeholden med å bli med på slike ting. Tenk om jeg hadde sagt at Hansa-ølet var best, ler kvalitetssjefen.
Kjersti er blitt fascinert av bygdedyret.
Ingen i min familie bor i Levanger i dag, og de beste vennene fra Levanger-tiden bor også i Oslo. Men med samboer fra Beistad (Jan Inge Tørrringen) pendler vi ofte til Trøndelag. Da svinger vi også innom Nesset, om ikke annet for å se på gamle trakter. Jeg føler meg fortsatt veldig knyttet til Levanger.
– Hva savner du minst?
– Jeg har bare gode minner, og jeg vil gjerne framheve de gode lærerne vi hadde. Både på Nesheim og Nesset ungdomsskole.
– Hva er ditt beste minne fra Levanger?
– Jeg hadde en god og trygg oppvekst. Det var mange aktivtiteteter, blant annet håndball og fotball i Nesseguten og senere på Skogn. Og så var det mange fine stunder med Nesset speidergruppa. Vi ble godt kjent med naturen og de fine utmarksområdene.
– Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?
Jeg følger med på Facebook, og så er jeg så heldig at gamle skolevenner fra Levanger er flink til å arrangere «reunions». Det er utrolig artig, så det er jeg veldig takknemlig for. Noe info får jeg også fra min mor, selv hun har flyttet til Selbu.
– Hva skal til for at du flytter tilbake til Levanger?
– Med datter Linnea i første klasse her er det lite sannsynlig. Men det måtte i så fall være om det ble et bryggeri der og jeg kunne blitt bryggerisjef, he, he.. Nei, det kommer no ikke til å skje. Men skulle jeg flyttet til Trøndelag ville jeg valgt Levanger. Stedet sitter langt inn i mitt hjerte.