– Vi hadde 1500 her fredag og lørdag. Dette er nå femte året med julegalla. For to år siden da D.D.E. var her første gang, hadde vi over 1100 her på en kveld.
Ansiktet i de halvlange mørke krøllene lyser opp i et stort smil når Svenn Robert snakker om julegallaen arrangert i Trønderhallen. I samarbeid med Levanger håndballklubb forvandles hallen til et stort festlokale hver julebordsesong. I år sørget lokale aktører for underholdningen sammen med Jon Almaas som konferansier. Egentlig en plan B, ifølge Svenn Robert.
– Vi har lenge jobbet med Carola som headliner. Men så ble det skjærings helt på slutten. Vi fikk ikke satt kontrakten.
Plan for neste års julegalla er allerede i gang, uten at Svenn Robert røper noe.
– Var julegallaen din idé?
– Jeg hadde tenkt tanken, men andre hadde nok også tenkt den før jeg kom på banen.
Levanger kommunes Trønderhall feiret 5-årsjubileum i vår. Svenn Robert har vært daglig leder siden 2012. Da sluttet han på Aboteke i Verdal. Men ettersom han var usikker på om han kunne trives utenfor utelivsbransjen, holdt han fortsatt på eierskapet en stund til.
– Jeg så for meg en lederrolle og Trønderhallen ble en god match. Jeg er opptatt av trening og glad i idrett. Også liker jeg å legge til rette for folk og sørge for gode opplevelser.
Svenn Robert husker han var ydmyk i starten.
– Det var mye jeg ikke kunne og jeg skulle sette meg inn i prosesser rundt det offentlige og kommunen. I styret satt det svært kompetente mennesker, som for eksempel Marit Breivik. Det er lett å bli ydmyk da. Jeg kjente at oppgaven var tøff, men jeg var veldig innstilt på å gjøre en god jobb.
Omdømmeskifte
Det startet godt med mye besøk. Sommeren 2013 måtte Svenn Robert få inn ekstra ansatte på grunn av rekordmange badegjester. Men sommeren deretter får Levanger kommunes flaggskip flere riper i lakken. Det blir oppdaget flere løse fliser i to av bassengene. Trønderhallen bad må ha sommerstengt, og kan ikke åpne før i midten av oktober. Da blir det også oppdaget løse fliser i stupebassenget, som holdes stengt til ut mars 2015. Og det ender ikke her. For like før jul 2014 blir det avdekket en vannskade i hallen. Gulvet må rives opp og legges på nytt og hallen stenges for flere måneder. Årsberetningen for Trønderhallen blir ikke som Svenn Robert hadde håpet. I stedet for å skryte av nye besøksrekorder og fullt belegg i bassenget og flerbrukshallen er årsrapporten preget av stengte dører og inntektstap. Ledelsen blir på mange måter i en skvis mellom Levanger kommune som eier og Grande entreprenør som totalentreprenør. De to partene er uenige i ansvarsforholdet i flissaken og kommer også skeivt ut når vannskaden dukker opp. Mens det stormer på i møterommet, er også trykket fra brukere, publikum og media stort. Alle vil vite hvem som har skylden og når man kan vente normal drift igjen. Svenn Robert er fortvilet når han aldri kan komme med konkrete svar. Bedre blir det ikke når Grande Entreprenør uttaler i Levanger-Avisa: «Det blir som å fylle bensin på en dieselbil».
– Vi ble beskyldt for å tilsette feil kjemi i vannet. Det stemte ikke, men ble vanskelig å argumentere for i media. Det var ei vanskelig tid hvor vi ble beskyldt for dårlig drift.
Svenn Robert konsentrerte seg om driften av Trønderhallen, og ble ikke direkte part i konflikten mellom kommunen og Grande entreprenør.
– Jeg har jo en relasjon til ledelsen i Grande. Min svoger er samboer med Trine Hynne (prosjektleder i Byggmester Grande, red.anm.) og vi møtes jo ofte i private, sosiale sammenhenger. Vi diskuterer aldri konflikten rundt Trønderhallen. Det har aldri vært et vondt ord mellom oss. Vi har helt sikkert vært uenige, men vi har bevart harmonien.
Fortsatt merkes omdømmeskiftet.
– Ennå er vi ikke der vi var i 2013, selv om vi øker fremdeles i antall badegjester. Det er nok flere grunner til det. Levanger har fått Stadionparken og nye skoler hvor ungdom har fått mer å holde på med. Men jeg er overbevist om at vi tapte kunder på omdømmesvikt.
Fars verste mareritt
Han er stefar til to voksne jenter på 23 og 14 år gamle Brian, som er kjent som den unge tryllekunstneren. Selv har han sønnen, Sondre, på seks år fra et tidligere forhold. Svenn Robert og Sondres mor fikk to sønner, men Sondre fikk aldri bli kjent med sin storebror.
– Vi må nok snakke om det vanskelige, også.
Svenn Robert forteller om da han ble far for første gang. Oliver ble født 22. juni i 2006. Da gutten er knapt fire måneder gammel begynner foreldrene å stusse over at Oliver ikke klarer å holde opp hodet, og la det på skakke. På sykehuset blir det konstatert at lille Oliver har en tumor i hjernen. Han blir straks operert og får cellegiftbehandling.
Svenn Robert ser ned i bordet mens han forteller om hendelsesforløpet, før han tar en pause og kikker frem.
–I august året etter ble han faktisk trukket frem og presentert i en internasjonal legekongress som et unikt eksempel på at behandling virker. De første behandlingene gikk veldig bra.
Men det tar ikke lang tid før sønnen får tilbakefall. Oliver er litt over ett år og får ny runde med behandling; også strålebehandling.
– De gjorde det de kunne på sykehuset. Men han hadde en veldig vanskelig type tumor med dårlige prognoser. I mai 2008 ble han oppgitt av legestanden, og det ble da gitt livsforlengende behandling videre. Oliver døde på sykehuset i Levanger 13. august 2008.
Svenn Robert lener haka med de mørke skjeggstubbene i sin i høyre hånd.
– Du får noen perspektiv på livet. Vet hva som betyr noe og ikke. Det jeg husker sterkest fra denne tida er følelsen av å være tung og depressiv. Men det var kun én gang at frustrasjonen min fikk en reaksjon. Jeg var innom kiosken på sykehuset og så avisoverskriften i VG: «Siv forstår sjalu Eli». Jeg ble sint. Er det virkelig dette vi skal bry oss om i dette landet? Sjalusiforhold mellom to i et parti? Men heldigvis ble vi aldri bitter. Dyrker du bitterheten, er det kun du selv som taper.
I over ett år oppholdt foreldrene seg stort sett på St. Olavs Hospital sammen med Oliver. Det var i denne tiden Svenn Robert begynte å planlegge utestedet Aboteke i Verdal.
– Heldigvis gjorde jeg det. Det var godt for min del å få tankene på noe annet.
Texas i Verdal
Utelivsbransjen har vært en del av karrieren i 23 år. Det startet med Catz. Svenn Robert var 21 år da han og kameraten Roar Morland åpnet utestedet som etter hvert fikk fullt hus hver helg. Selv på fredager hadde Catz et gjennomsnitt på 250 besøkende, selv uten spesielle trekkplaster. De satset mye på livemusikk og fikk inn kjente band og artister som Blues Brothers Band, Dance with a Stranger, Kim Larsen og DumDum Boys. Svenn Robert og Roar jobbet 70–80 timer i uka. Det tok tre år før de begynte å ta fri noen helger. Ønsket om å skape noe for folk, drev dem begge to.
– Når vi booket nye artister gledet jeg meg til å presentere det for folk.
– Men utelivet i Verdal var preget av mye vold på 90-tallet?
– Jo, vi hadde elementer av det hos oss også. I begynnelsen av 90-tallet var det en amfetamin-bølge i Verdal, noe vi også merket på enkelte av utelivsgjestene. Det var en del bråk rundt dette. Også var det store ungdomskull i Verdal på denne tida. Det hadde nok sammenheng med at de som hadde etablert seg i Verdal på grunn av Aker på 70-tallet begynte å få barn i ungdomsalder. Jeg husker en episode hvor et kumlokk ble kastet på panseret på en politibil. Det var helt Texas noen ganger. Men jeg følte ikke at det var Texas inne hos oss.
Etter ti år med Catz, solgte kameraten seg ut. Samme år kjøpte de Gilroy, en kaffebar på dagtid og pub på kveldstid. Svenn Robert inviterte til standup kvelder med blant andre Thomas Giertsen, Jonas Rønning og Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. Det var også her han startet med quiz, og Gilroy ble også Rikstoto Direkte kommisjonær.
2007 ble siste året med Gilroy. Det var dette året Kåre Hynne i Grande entreprenør tok kontakt med Svenn Robert angående Aboteke-lokalet.
– «Vi kjøper dersom du leier», sa han. Aboteke ble etablert og vi åpnet desember 2007. Det ble et annet konsept med lunsj, større scene og mer underholdning. Da vi presenterte Aboteke for Ringnes hadde vi et strategisk mål om å bli Nord-Trøndelags største utelivsplass; målt i ølkonsum innen 2011. Målet var nådd allerede i 2008.
Likevel var utelivsbransjen i Verdal tøff på 2000-tallet.
– Jeg begynte å tenke andre veier. 23 år i utelivsbransjen er lenge. Kreativiteten stoppet på et vis opp. Jeg gikk litt på tomgang.
Svenn Robert sørget for å få inn to nye daglig ledere på Aboteke. Selv om han var sikret jobb i Trønderhallen var han usikker på om han ville passe inn i et kommunalt system. Det tok likevel ikke mer enn vel ett år før han solgte utestedet.
Svenn Robert både bor og er oppvokst i Verdal og har alltid vært opptatt av sentrum og lokalmiljøet. Nå har han blitt like opptatt av det som skjer i Levanger.
– Ettersom jeg jobber i Levanger, bryr jeg meg mye om det som skjer her. Men det går ikke på bekostning av min interesse for Verdal. Jeg er engasjert i rundt lokalmiljøet, og spesielt sentrumsdebatten akkurat nå.
I sommer giftet han seg med verdalskvinnen Berit Aksnes. De to møtte hverandre først for åtte år siden. Det var bare noen få måneder siden Svenn Robert hadde mistet sin sønn. Både Berit og Svenn Robert hadde da hvert sitt forhold. Først over et halvt år senere satset de på kjærligheten og ble et par.
Fyrtårn
Årsberetningen blir ikke som den var i 2013, men med flere besøk og færre riper i lakken er besøkstallet i hvert fall bedre enn i fjor.
– Vi må gjøre ting for å styrke det vi ikke er gode nok på. Målet er at Trønderhallen skal være et fyrtårn i regionen på aktivitet og folkehelse. Med 270.000 besøkende i året har vi kommet langt i den målsettingen.
– Kunne du tenkt deg tilbake til utelivsbransjen?
– Nei, ikke på drift. Men jeg kunne godt tenkt meg å være med i et styre og jobbe strategisk med et konsept. Tror jeg har en del å tilføre der. Jeg mener Verdal mangler en møteplass som forvalter verdalskulturen, med mangfold i godt øl og variert, lavterskel underholdning. Kanskje kan vi lære litt av no. 39, som har lyktes med å lage en møteplass på Levanger. Verdal er et kulturfyrtårn. Det gjelder å spille på lag, skape synergier og gjøre hverandre gode.