Diskusjonene om kalktransport har gått i etterkant av informasjonsmøtet i Ness 8. november. På oppdrag for Verdalskalk AS og Norcem la SINTEF fram en rapport om transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal havn. I Innherred har det vært debattinnlegg som belyser tungtrafikkveksten og de konsekvenser den kan få folk som bor og ferdes langs FV 72. I forlengelsen av dette har det igjen vært diskusjoner på Innherreds Facebook-side, der ikke minst sjåførene «tas i forsvar».
Les også: Iversen forventer fortgang på transportløsning
Tar innspill på alvor
Prosjektansvarlig Håkon Mork og daglig leder i Verdalskalk, Geir Olav Jensen, følger nøye med på innspillene og tar utryggheten mange føler på alvor.
– Vi har voksne, dyktige og lokalkjente sjåfører som er veldig beviste på det ansvaret de har, fremhevet Geir Olav Jensen i et debattinnlegg i Innherred torsdag. Det ble fremhevet at sjåførene kjører moderne vogntog som er godt vedlikeholdt og godt skodd. «Våre sjåfører har fast timelønn, ikke prestasjonsbasert lønn avhengig av hvor mye de transporterer. De skal normalt ikke kjøre mer enn 8 turer per skift. (...)»
Venter ved usikre forhold
Når Innherred møter Håkon Mork og Geir Olav Jensen gjentar de også et annet trafikksikkerhets-poeng:
– Sjåførene har stående ordre om å vente på brøyting og strøing dersom de er usikre på forholdene. De har også kontakt med hverandre via walkietalkie, slik at de kan varsle hverandre om det er noe med vegforholdene.
Øker til 2,8 millioner tonn
Bakgrunnen for den nye kritikken og reaksjonene mot Verdals-kalk skyldes SINTEF-rapporten. Den omhandler transport av inntil 4 millioner tonn med dagens transportløsning.
– Fire millioner tonn i 2016 er brukt i beregningene, men de prognoser vi har i dag tyder på av transportvolumet kan øke opp mot 2,8 millioner tonn i 2018-2020, sier Geir Olav Jensen.
Regnestykket på hvor mange biler som faktisk kommer på vegen, vil også avhenge av totalvekten. I dag har lastebilene tillatelse til 70 tonn totalvekt, en tillatelse som må fornyes fra nyttår.
Ønsker tyngre vogntog
Alternative vogntogstørrelser er blant de muligheter som utredes dersom det gis fortsatt dispensasjon.
– Vi ønsker å få tillatelse til å kjøre høyere totalvekt, da dette vil gi færre vogntog, redusert ulykkesrisiko og mer effektiv transport. Det er liten forskjell på å kjøre 50 og 80 tonn, på grunn av at vi får flere akslinger som fordeler vekta, sier Mork.
Les også: Innerst inne tror jeg også den lokale bedriftsledelsen setter pris på litt lokalt press. (lederkommentar)
SINTEF anbefaler at det gjennomføres tiltak for å begrense ulempene som økt transport gir, og bedriften vil vurdere tiltak langs vegstrekningen sammen med Fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Her er det snakk om etablering av gang/sykkelveg og støyskjermingstiltak. Dialogen med kommunen og Fylkeskommunen beskrives som god.
– Vil dere forskuttere en gangveg?
Livsfarlig kalktransport gjennom bygda
Lite trolig via Rindsem
Her er Verdalskalks svar til Per Bakke Kristiansen
– Jeg må innrømme jeg har lite tro på dette alternativet. Det er fordi det ikke er noen langsiktig løsning. Her kommer vi i konflikt med offentlig vei uansett hvordan du snur og vender på det, sier Mork.
Transportbånd kommer
Samtidig med at det planlegges for transportsøkning de nærmeste årene, arbeides det kontinuerlig med planene om en alternativ transportløsning for større volumer, og da snakkes det om et transportbånd.
– Er et transportbånd på plass om 10 år?
– Dette er en omfattende prosess. Vi kommer bort i mange problemstillinger og det er mange berørte parter blant annet på det siste strekket fra Vinne og over Fætten. Vi har dyrkamark, badestrand, fuglereservat, jernbane og E6 å forholde oss til. Det må velges noen alternative løsninger som prosjekteres videre, deretter må konsekvensene av tiltaket utredes og offentlige godkjenninger på plass. Først da vet vi hva prosjektet vil koste og hva vi får tillatelser til å bygge. Det er først på dette tidspunktet styrene i Verdalskalk og Norcem kan fatte endelige investeringsbeslutninger. Vi anslår at prosjekteringen vil kreve minimum 3 år, offentlige godkjenninger og prosesser 2 år og selve byggingen av løsningen 2 år. Vi vil prøve å korte ned denne tiden ved å kjøre flere prosesser samtidig, men ting vil ta tid.
– Økonomien spiller inn?
– Det må være bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre investeringen før styrene vil gi klarsignal. Dersom utredningene viser at den valgte løsningen er lønnsom på eksempelvis 2,6 millioner tonn, ja da venter vi ikke til vi har nådd 3,5 millioner tonn med å fatte vedtak , sier prosjektansvarlig Håkon Mork i Franzefoss Minerals.
– Vi har ikke konkludert på valg av fremtidig logistikkløsning, rett og slett fordi vi ikke har alle de nødvendige opplysningene ennå.