Førstkommende lørdag markerer Verdal kino 100 år. Jubilanten kan se tilbake på ei historie som rommer det meste, også krang-ling om veien videre, og noen år med driftsunderskudd.

Stum keiser

Det var den 2. juledag 1916 den første kinoforestilling ble vist i mørket i Verdal. Filmen het Julius Cæsar og var om den store romerske keiseren.

– De første bildene ble vist opp ned for full sal, men snart ble det orden på sakene, keiseren kom ut rett veg ut og publikum ble fornøyd. Lenge etter starten var filmen om Julius Cæsar den mest besøkte filmen i bygda. Siden kom krigens storslagere som filmene om Trysil-Knut og Gjest Bårdsen, forteller kinosjef Eli Røthe som nå gjør klar til helgas jubileumsfest.

Kino-motstand

Dette nymotens tilbudet kom på plass som et resultat av den allsidige virksomheten som Ørens Vel stod for. Den private foreningen drev mye på Øra, fra å drifte gatelysnett og parker til å arrangere 17. mai-arrangement og parkfester.

Å starte kino i Verdal i 1916 var en omstridt sak. Halve kommunestyret ville ikke ha slik underholdning til bygda, men ordføreres dobbeltstemme, selveste sokneprest Erik Veel, avgjorde at det ble lov til å drive kino.

Verdal kino har det meste av sine 100 år vært privat drevet. Fra starten ville kommunen ikke ha utgifter med kinodrifta. Kommunal drift ble utredet i 1939, men avvist, og kinoen var i etterkrigsårene fortsatt i regi av Ørens Vel. I en periode overtok likevel kommunen kinodrifta, men den ble satt ut igjen.

Nytt i 1958

Håndtverker’n (Arbeiderforeningen på Øra) var stedet kinoen holdt til de første ti-årene. Hus-ets etter hvert dårlige forfatning tvang fram en diskusjon om å bygge nytt.

Ordfører Bjørn Iversen kan fortelle at det oppstod strid om tomtevalget før det ble bygget nytt på Elstadtomta i 1958. Protestene var glemt da bygdas nye storstue ble åpnet.

– Helt fram til 90-tallet var det Øras Vel som lønnet kinosjefen, men på slutten var det en sliten forening som måtte søke sin nød hos kommunen. Utover 90-årene ble kinoen gjenstand for stor debatt, der drifta ble satt opp mot eldreomsorg og skole, minnes Iversen.

Kommunen gikk altså inn i drifta, og nå kom også det private næringslivet på banen (Grande og Coop). Dette var rundt 2000, og det toppet seg politisk i 2002. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å kansellere prosjektet med å utbedre og bygge om kinoen. Det var også en underskriftskampanje der politikerne ble bedt om å være sitt ansvars bevisst og utsette saken.

Flertallet med Arbeiderpartiet i førersetet fikk gjennomført endringene, der også NAV, biblioteket og Servicekontoret ble en del av Kinogård-prosjektet. Verdal bibliotek hadde hatt tilhold i andre etatje på Saga Senter (dagens Amfi), og flyttingen førte til mye kritikk og debatt.

Proffe drivere

Fra 15.august 2003 overtok Norsk Kino AS ansvaret for den nybygde to-salskinoen og som inntil i fjor var fylkets best besøkte kino. I dag driftes kinoen i Verdal av Nordisk Film Kino AS og er en av selskapets 11 avdelinger i Norge, deriblant Oslo.

Selve Kinogården er i dag hel-eid av kommunen, etter at de private aktørene etter avtale trakk seg ut etter de første 10 årene.

Ordfører Bjørn Iversen mener det var riktige grep som ble tatt rundt årtusenskiftet, i ei tid der Verdal kommune hadde status som nyskapningskommune.

– Jeg er stolt av det vi har fått til med Verdal kino i samarbeid med driverne. Det er bare biblioteket, som er en gratis tjeneste, som har hatt flere besøkende.

Historietime

Kinojubileet markeres lørdag 10. desember i samarbeid med Verdal historielag. Det skjer med den historiske filmen om Verdal samvirkelag. Den inneholder sjeldne historiske opptak fra mellomkrigstidas Verdal. Filmopptakene fra eldre dager i bygda ble gjort av Ingvar Dillan. Opprinnelig var det en stumfilm, men er nå lydlagt, og med kommentarer av NRK-verdalingen, Nils Nordberg.

«Samvirkefilmen» er en drøy time med ekte historieundervisning om det gamle Verdalen, grendesentraene og Verdalsøra, og vises både klokka 12.00 og 13.30.