Ja, for revisorarbeid var kjedelige greier, trodde hun.
– Men der tok jeg feil, sier Nina Brustad som nå bor i Trondheim og arbeider i det verdensomspennende revisorfirmaet pwc. De tilbyr tjenester innen revisjon, rådgivning, regnskap, skatt og avgift til offentlige og privateide virksomheter.
– Det er mye mer arbeid med folk enn jeg hadde sett for meg. Jeg har varierte og spennende arbeidsdager med mange for-skjellige typer kunder. Da snakker vi om den daglige driften, rutiner, styring og kontroll. Noen reiseoppdrag blir det også. Nei, det er absolutt ikke kjedelig å være revisor, sier Nina.
Via Sydney og Bodø
Allerede under økonomistudiene hadde hun forresten fått et positivt bilde av det å være ansatt i et revisorfirma. På forskjellige bedriftspresentasjoner og næringslivskonferanser fikk hun se hvilke muligheter og utfordringer som finnes i bransjen. Kandidater fra Handelshøyskolen er dessuten ettertraktede for en rekke ulike jobber innenfor offentlig og privat næringsliv.
– Først studerte jeg til bachelor ved det som da het TØH, handelshøyskolen i Trondheim. Undervegs ble det et halvt år utveksling i Sydney, og det var veldig fint. Etterpå ble det finansmaster i økonomi i Bodø. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg meg tilbake til Trondheim, og jeg var heldig og fikk arbeid hos pwc. Det er en bedrift jeg er stolt av å jobbe for, sier Nina Brustad.
I Norge har selskapet over 1 650 ansatte representert ved 30 kontorer. På verdensbasis er det snakk om mer enn 223 000 mennesker i 157 land.
Samboer og barn
Nina Brustad har altså funnet sin plass i yrkeslivet, og familie har det også blitt. Samboeren heter Tor Smith, og sammen har de fått Live. Hun er nå halvannet år gammel. Og sannelig er det ikke en bror på vei!
Hva savner du fra Levanger?
– Jeg kom til Levanger fire år gammel fra Oslo, og bodde der til jeg var ferdig med videregående. Det var en fin tid, en trygg og bra oppvekst. Jeg har foreldre fortsatt i Levanger, og farmor i Markabygda. Vi skal feire jul i Levanger, på Bamberg eller i Markabygda. Ellers er vi en del på familiens hytte på Ytterøy, så vi er ofte innom Levanger. Vi holder kontakten.
Hva savner du minst?
– Nei, jeg vet ikke om det er noe jeg jeg savner minst. Jeg satte pris på alt Levanger hadde, spesielt det med at det var enkelt å komme seg hit og dit.
Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?
– Jeg følger ikke med så mye nå som jeg gjorde de første årene etter at jeg flyttet ut.
Ditt beste minne fra Levanger?
– Det må være tiden som turner i Nessegutten. Vi var med på mange turnstevner, og der deltok vi i øvelser som ren turn på matte, bom og skranke. Det var veldig stas.
Hva skal til for at du bosetter deg i Levanger?
– Jeg tror ikke det er aktuelt for oss. Vi har kjøpt hus på Jakobsli, og både jeg og samboeren har jobb her i Trondheim. Min søster Tone er mer knyttet til Levanger. Hun bor i Trondheim også, men flytter kanskje tilbake.