Der blir hun også boende.

– Ja, her har vi det så bra og fint, sier Inger Marie Baglo Myrvold (47).

På de ene siden føler hun seg fortsatt ung, men det er så rart med det. Når ungene vokser til, så skjønner en at tiden går. Tre jenter har det blitt etter at hun i 90-årene møtte og giftet seg med namsskogingen Bjørnar Myrvold. Marte er 14, Hilde 17 og Kristin 20 år. Enn så lenge bor alle ungdommene på Namsskogan.

Inger Marie Baglo vokste opp i Volhaugen. Hun gikk barne- og ungdomsskole på Verdalsøra og fortsatte deretter på Verdal videregående der hun valgte handel- og kontor som linja het den gangen.

Hun har hatt en bror, Bjørn Morten. Han døde i den tragiske sykkelulykken i Vinne sommeren 2013. Foreldrene er Bjørg og Morten Baglo, og de har gård. Inger Marie er med andre ord odelstaus.

Det hele endte med romanse

Hva var det som førte deg til Namsskogan?

– Det var arbeid. Jeg skulle ha et vikariat i Namsskogan kommune. Planen var å være der ett år og så komme tilbake til Verdal. Jeg husker ei venninne var med oppover, og da hun fikk se all myrulla ned i veikanten sa hun om at «hit kunne jeg ikke flytte», ler Inger Marie.

Men nå skulle det vise seg at Namsskogan hadde mange kvaliteter å by på, og da det hele endte med en romanse ble det ingen retur til kjære Verdal.

Vikariatet ble forlenget, og de neste 24 årene fikk Inger Marie sitt virke i Namsskogan kommune.

– Jeg har hatt stillinger på legekontoret, sosialkontoret, hos jordbrukssjefen og ja, jeg har til og med vært konstituert rådmann. Det er slik i en liten kommune at en må ta den hatten en får utlevert.

Jobber i sparebanken

Da hun gikk handel- og kontor var imidlertid drømmen å få seg en bankjobb. Den fikk hun også for noen år siden, da det åpnet seg en mulighet i Grong Sparebank. Til å begynne med delte hun arbeidsdagene i uka mellom Namsskogan og banken.

Nå er det blitt heltidsjobb i banken.

Grong Sparebank er en selvstendig bank med 70 ansatte, og ifølge Baglo Myrvold går det veldig bra.

– Vi tok nylig over 8000 danske bankkunder og kjøpte opp kontorene i Steinkjer og Namsos. Så det er litt å henge fingrene i i forbindelse med kundeflyttingen, forteller Baglo Myrvold.

Det er et stykke å kjøre fra Namsskogan til Grong?

–Ja, vi bor 3 mil nord for familieparken på Trones. Det blir 15 mil å kjøre hver dag. Jeg lytter på radio og ser etter elg. Jeg har opplevd å kjøre på elg og rådyr, så det gjelder å se opp for dyr.

Må heim til Verdal i blant

Hva savner du fra Verdal?

Jeg må «heim» er gang i blant, og jeg har jo tanteunger der. Og jeg må få med meg olsok og større arrangement. Nå på nyåret blir det til at hele familien drar til Verdal for å se Levva Livet-musicalen med Verdal teaterlag.

Hva er det du savner minst?

– I Verdal kan en stikke på butikken, ja ikke bare én med ganske mange.

Her er det bare en matbutikk, Coop Marked, så det så greit. Jeg er ikke veldig glad i å handle egentlig, og da er det ikke mye å tenke på. Dessuten kan jeg handle på Grong.

Beste minne fra Verdal?

– Jeg spilte fotball fra jeg var 10 år, og det var en stor interesse. Fotball-minnene er gode. Da jeg spilte for damelaget var det med blant andre Tina Svensson. Vi var på vei opp den gangen. Jeg var ikke med på finalen i 1982, men spilte under NM-kvalifiseringen.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

– Jeg har abonnement på eavisa til Innherred, og jeg følger med på nett og har mange venner i Verdal. Jeg følger jeg har «bra kontroll».

Flytter du tilbake?

– Jeg trives veldig godt her på Namsskogan og flytter nok ikke tilbake. Her har vi gård. Vi leier bort jorda, og så driver mannen skog. Jeg har selv ett år på landbruksskole, men ser ikke for meg at jeg tar over i Volhaugen. Vi får se om den yngre generasjonen kan ta over i Verdal.