Det er Ole Morten Larsen som stiller spørsmålet. Bakgrunnen er en dramatisk, historisk hendelse på Leka som hadde europeiske forgreininger og storpolitikk i seg. Dette var i en tid med konflikter og maktkamp, først og fremst mellom England og Frankrike.
Ranet de i bygda?
17. februar 1798 gikk et fransk kaperfartøy på grunn ved Nord-Gutvik i Leka kommune. De overlevende måtte bruke beina for å ta seg tilbake sørover til Trondheim, før de kunne få skipsskyss videre hjem til Frankrike.
– I de siste månedene har jeg søkt og leita etter leia sjørøverne tok mellom Namdalseid og Trondheim. Jeg finner ingen nedtegnelser på nettet. Dette «toget» må jo ha vakt oppsikt og mange stabbur måtte ha blitt rana og kyr og sauer slakta, sier Larsen.
Han mener at det må finnes nedtegnet noe etter eller annet sted som kaster lys over dette, og om de gikk på øst- eller vest-siden av fjorden.
– Hvis de gikk på østsiden så måtte de i Verdal ha gått over Volhaugen og på isen over Verdalselva, antyder Larsen. Det som er sikkert er at det var kaldt det året. Foldafjorden var frosset ved Foldereid.
Grunnen til Larsens store interesse for dette sjørøvertoget er at hans kone kommer fra naboøya Dolma.
– Jeg har vært på Leka og sett på kanonene og kulene som blant andre Verdal dykkerklubb har hentet opp. Nå finnes det sikkert noe om dette i arkivene på Dora i Trondheim. Så må en også huske at det gikk mye gamle papirer opp i flammer under bombinga av Namsos og Steinkjer, sier Larsen som til sommeren har planer om å sykle rundt Leka og kanskje der skipet sank (på vannet!)
Storm tok skipet
Ifølge Venke Thorsen ved kulturkontoret i Leka kommune har flere skip har møtt sin endelige skjebne i Lekas farvann. Mest kjent er det franske kaperskipet L`enfant de La Patrie, som Ole Morten Larsen refererer til. Det er laget et friluftsspill basert på hendelsen, og kapermarsjen er en turmarsj til minne om denne hendelsen. Den er blitt arrangert årlig siden 1988.
Den franske korvetten var et stort seilskip med 18 kanoner og et mannskap på 230. «Fedrelandets datter» hadde lagt ut på kaperferd fra Dunkerque på nyåret. De kom ut for et forrykende uvær ved Orknøyene, og i en strabasiøs seilas uten ror strandet skipet til slutt mot Gutvikvegg-en ved Leka.
Skipets kaptein Georg Morencourt er beskrevet som en handlingens mann, og at hans avgjørelser førte til at storparten av kapergastene berget seg i land. Kun sju mann døde, hvorav fire druknet og to frøst i hjel. De overlevende marsjerte over 30 mil til Trondheim under tøffe vinterlige forhold. Den 10. mars melder stiftsamtmannen i Trondheim at 224 av den opprinnelige 230 mann store besettingen hadde kommet frem til Trondheim.
Den 26. mars reiser 120 mann av mannskapet reiser fra Trondheim til Bergen med en eller flere jægter.
Resten av mannskapet fra L'Enfant reiser til Bergen først 11. mai. De hadde ventet et annet fransk Kaperskip, men på grunn av engelske orlogsskip som gikk i konvoi med engelske handelsskip nord for Stad, turte ikke Franskmennene å gå så langt nord. Da de siste av franskmennene var kommet til Bergen, ble det ordnet med skipsleilighet til Frankrike.
Pirater med «lisens»
Men hva er egentlig et kaperskip? Kaperfart, kaperi eller kaperkrig er sjørøveri med myndighetenes godkjennelse. Disse ble drevet av privatpersoner for egen regning som et virkemiddel i krigføring til sjøs. Kaperen fikk utstedt kaperbrev av den krigførende stats regjering som legitimerte virksomheten og gav en viss rettslig beskyttelse. Dette brevet ga rett til pirataktivitet mot fiendtlige nasjoners skip og havner mot at utstedernasjonen mottok en del av byttet.
Slapp unna straff
Mannskapet unngikk å bli straffet som sjørøvere (med dødsstraff) dersom de ble tatt til fange av fienden. Kapere hadde mye til felles med vanlige pirater, og skillet kunne være uklart.
Pirater ble imidlertid sett på som lovløse av alle nasjoner, og de betraktet selv alle skip som potensielle mål. Kaperne hadde imidlertid strafferettslig immunitet fra landet de fikk kaperbrev fra, og de ble betraktet som krigsfanger dersom de skulle de bli tatt i forvaring av styrker fra et annet land. De ble enkelte ganger sett på som «gentleman-pirater» og kunne bli satt inn i jakten på vanlige pirater. Det er også kjent at enkelte kapere utførte pirattokt uten kaperbrev.
Tok skip og last
Målet for kaperfarten var å ta kontroll over fiendens handelsskip og føre dem og deres last til egen havn som prise. Prise kommer av det franske ordet prendre, som betyr «å ta». Det er brukt som begrep for erobring av fiendtlig skip eller last. En prise er med andre ord et kapret fartøy, som bemannes med et prisemannskap, slik at skipet kunne seiles til nærmeste havn. Dette forklarer også hvorfor det var så mange om bord i skipet som gikk på grunn ved Leka. Mye av mannskapet var nok beregnet på å bemanne et kapret skip.
Fordelte verdien
En erobret prise kunne bli solgt ved en såkalt prisedomstol, som fastsatte verdi på skip og last. Private spekulanter kjøpte ofte opp prisefartøyer, solgte lasten med fortjeneste, og eventuelt også skipet. Skipet kunne også bli satt inn i kjøpers egen flåte, som handelsfartøy eller som et kaperfartøy.
Kjøpesummen ble fordelt etter bestemte regler blant mannskapet på kaperbåten, eller eventuelt marinefartøyet som hadde erobret prisen. Normalt gikk også en viss andel av pengene til staten, dersom prisen var et resultat av kaperfart.
Norsk kaperfart
Også Norge har opp gjennom århundrene vært aktiv i kaperfarten. Den spilte en stor rolle blant annet under den såkalte Kanonbåtkrigen mot Storbritannia fra 1807 til 1814. Den foregikk på Skagerrakkysten. Om lag 70 kaperbåter ble utrustet bare i Kristiansand. I hele Norge ble 322 båter, med besetninger fra 20 til 70 mann, utrustet for kaperfart. Man anslår at omkring 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i disse krigsårene.
De europeiske landene avsto fra kapervirksomhet ved Parisdeklarasjonen i 1856.
Forliset av «L'enfant de La Patrie» ved Leka er omtalt i boka Gjennom brått og brann: skipsforlis ved Leka 1701-1944, forfattet av Johannes Furre og utgitt på Espa (lokalhistorisk forlag).