Må si i fra

Bryteren som jeg skrev om i mitt tilbakeblikk på 2016, den som bredbåndsselskapet må vri på for å øke den tålte belastningen når Innherred.no legger ut saker som alle vil lese. For i et kostnadseffektivt selskap gjelder det naturligvis å tilpasse kapasiteten etter trykket til en hver tid. Derfor ringer Innherred.no alltid før vi legger ut de sakene vi vet kommer til å gå godt, slik at kapasiteten kan skrus opp. Likefullt pleier det å blinke i lyset hjemme rett etter at de aller mest populære sakene legges ut. Hadde vi ikke ringt på forhånd, ville både internettet klappet sammen og det hadde blitt bekmørkt i by og bygd.

La oss kalle det en drøm.

Det er i hvert fall sånn vi har sett det for oss. En bryter nede i en dunkel kjeller. En mann som vokter utenfor rommet den står i, en mann hvis eneste oppgave er å ta i mot beskjed på telefonen når kapasiteten må skrus opp. Med lett fremoverbøyd holdning, vernesko, en ukneppet skjorte, slitt dongeri og halvlange rolige skritt på veg inn til bryteren. Like rolige skritt tilbake, og et enkelt «Nå er det greit, du kan legge ut saken» tilbake i telefonen.

Hvorfor strømbrudd?

Det med at strømnettet skulle bli påvirket av trykk på bredbåndsnettet måtte i hvert fall bare være tøys. Eller?

Konserndirektør Svein Olav Munkeby tar i mot meg i foajeen, hvorpå turen går oppover i etasjene. Skulle vi ikke i kjelleren? Joda, snart. Men først litt informasjon i kontorfløyen oppe.

Svein Olav Munkeby tar meg etter hvert med ned trappene i jakt på bryteren.

– Vi etablerte det første fiberbredbåndet i 2004-2005, og dekker nå omlag 40.000 husstander med til sammen rundt 100.000 innbyggere, forteller Munkeby. 25.000 av disse er i Nord-Trøndelag, resten i Sør-Trøndelag hvor de også har gjort sterkt inntog.

Det litt spesielle er at der de gjennom årene har koblet på 3.000-4.000 nye kunder i året, klarte de i fjor å sette rekord med over 5.000 på ett år. NTE er nå den fjerde største aktøren på fiberbasert bredbånd i Norge.

Bygdefiber

På eget initiativ og med noe støtte i såkalte Nkom-midler (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) har NTE de siste årene realisert 40 felt med bygdefiber, og har minst like mange som de jobber med. Post- og teletilsynet tildeler etter søknad statlige tilskudd for å gi bredbåndsdekning der kommersiell utbygging ikke er lønnsom.

– Det har gjort at vi har kunnet gi bredbånd til eksempelvis områder i Skogn, Ekne, Munkeby og Okkenhaug, og vi går snart i gang med å selge i Halsan, sier Svein Olav Munkeby.

Venter de på telefon fra Innherred om å skru opp kapasiteten?

Han mener det å gi bredbånd i distriktene er viktig med tanke på å få bort et digitalt klasseskille i samfunnet.

– I moderne tid er det blitt slik at bredbånd er minst like viktig som veg og strøm. Ja, folk klarer seg tilsynelatende greit i mørket så lenge de kommer seg på nett, smiler konserndirektøren.

Nærmere 4.000 husstander i Levanger og Verdal har bredbånd gjennom NTE. Hovedtyngden i lokalavisas område ligger utvilsomt i Levanger, for i Verdal er VKTV en betydelig og tung aktør.

Ned i kjelleren

Ergo skulle kanskje Innherred.no ha ringt til VKTV også når det ventes stort trykk på nettet. Vi får vurdere det dersom strømbruddene blir for hyppige utover i 2017. Men disse strømbruddene ja, hvordan kan det egentlig ha seg? Det er noe av det jeg håper på svar på, når jeg endelig skal få bli med for å se om drømmen vår bare er en drøm, eller om virkeligheten er nærmere enn vi aner, om det i hvert fall er et snev av virkelighet i det hele.

NTE skal ha all mulig kred for at de faktisk tok opp hansken da vi gjenga bildene på netthinnen vår. Nå beveger vi oss nedover i etasjene i NTE-bygget på Sørsileiret i Steinkjer. Vi skal faktisk ned i kjelleren. Dermed kan første sannhet hakes av. For sentralen til kjernenettet befinner seg ikke oppe i etasjene, men helt nederst. Slik vi forutså. Vi går gjennom flere rom, og innerst i ett av dem sitter Thomas Vådahl. Han er avdelingsleder for drift. Utseendemessig ikke helt den typen vi så for oss som skrur på bryteren, men den som skal være med Munkeby og meg for å åpne døren til herligheten.

Ikke bare én, men to dører fører inn til det store serverrommet. Thomas Vådahl leder oss frem.

Den ytterste døren - bevoktet av flere ansatte i en sofa rett utenfor fører oss bare inn i en smal gang. Innenfor er det nemlig enda en dør. En langt mer solid én, som inn til et tilfluktsrom. På døren står det klart og tydelig at det er fotoforbud der inne også. Et forbud vi skal få en eksklusiv dispensasjon fra, under gitte kriterier.

Kortreist Google

Jeg tror først at bryteren jeg er på jakt etter står utenpå selve døren, men det skal vise seg at det bare er et kamuflert dørhåndtak som ser ut som en slags bryter. Innenfor døra er det bekmørkt, det eneste vi kan se er en drøss med blinkende lys i gult, grønt og rødt, og det durer og suser intenst der inne.

Jeg føler meg sikker på at de røde lysene visualiserer trafikken til Innherred.no, som selv midt på dagen er i grenseland for det forsvarlige.

Her inne går altså all bredbåndstrafikken til NTE. En drøss med servere tar hånd om kundenes internettbruk. På et par av dem står det henholdsvis Google og Netflix. Vådahl forklarer:

– Du kan kalle det kortreist nettrafikk. Vi har server-racker, der det mest nedlastede materialet på tjenester som Netflix og Youtube ligger lastet opp. Dermed, når våre kunder ser en populær film eller Youtube-video, så henter de ikke den fra sin opprinnelige plassering men fra disse server-rackene. Det gjøres for å gi høyest hastighet og best kvalitet, sier Thomas Vådahl.

Gjør klar for mer avistrafikk

Like bortenfor er det et tomt kabinett, med plass til enda flere slike servere.

– Det er der vi skal sette inn Innherreds server-racker når trafikken på nettsiden deres blir enda litt større enn i dag, smiler Vådahl.

– Er alt her inne servere som betjener bredbåndskundene til NTE?

– Nesten alt, men den rekken med servere nedover der hører til elektrisitetsavdelingen i selskapet, sier Vådahl og peker mot en rekke kabinett litt bortenfor de vi har sett på.

Eureka, tenker jeg. Der er forklaringen på at strømmen plutselig svikter når de virkelig gode sakene legges ut på Innherred.no.

Den mystiske mannen

Vi beveger oss etter hvert ut av serverrommet. Men hva med denne bryteren? Døråpneren var jo ingen bryter. Men der. Bortest i gangen mellom serverrommet og gjengen i sofaen i rommet utenfor er det en bryter på veggen. Med ti trinn.

Endelig, Svein Olav Munkeby kan vise frem bryteren i kjelleren til NTE.

Rett ovenfor er det store, brede plastrør opp mot taket og videre bortover mot inngangen til serverrommet. Naturligvis. Svein Olav Munkeby tar i bryteren, men tør ikke vri på den. Det er ikke hans oppgave. Tilsynelatende er det ikke Thomas Vådahls oppgave heller. Hvem er denne mystiske mannen som har som jobb å dra i den? Det forblir et ubesvart spørsmål. Kanskje var det en av de som satt i sofaen. Kanskje sitter han i et skjult rom innerst i mellomgangen.

Jeg tør ikke spørre. Jeg har fått mange svar. Men litt av mystikken må få leve.