Tilbudet om aktivitetsvenn ble etablert i Verdal i fjor, og til nå er det tre personer som har tatt kurset, hvorav to er aktive aktivitetsvenner.
– Interessen for kurset vi kjører de to påfølgende tirsdagskveldene 24. og 31. januar har imidlertid vært stor. Allerede er det sju-åtte påmeldte, og vi håper på mange flere, sier leder for Verdal frivilligsentral, Hege Anita Austad.
Avkobling og avlastning
Frivilligsentralen er med på satsingen sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Levanger og Verdal demensforening og Verdal kommune. Arbeidsgruppa består av Hege Anita Austad, Anne Kari Hermann, som er koordinator for hukommelsesteamet i Verdal kommune og Lise Rosvold, som representerer den lokale demensforeningen.
Hun er også pårørende, idet samboeren Bjørn Hallem er rammet av demenssykdom og gjerne ønsker seg en aktivitetsvenn.
– Det vil være topp både for ham og meg. Han kan da få drive med flere av friluftsaktivitetene han liker, og jeg får litt avlastning, sier Lise Rosvold.
TV-aksjonen
Å være aktivitetsvenn er egentlig såre enkelt. En aktivitetsvenn trenger bare å gjøre noe vedkommende liker, sammen med en som har demens.
Aktivitetsvenn ble etablert i alle fylker som resultat av midler fra TV-aksjonen på NRK i 2013, som gikk til Nasjonalforeningen for folkehelsen. En aktivitetsvenn skal gi personer med demenssykdom flere aktiviteter og gode opplevelser i hverdagen. Den frivillige aktivitetsvennen og personen med demens gjør hyggelige aktiviteter sammen, som å gå tur, dra på kino eller konsert, spille spill, dra på fisketur, sykle en tur eller bare møtes for en kopp kaffe og en liten prat.
Med like interesser
En av arbeidsgruppas oppgaver blir å koble personer med demenssykdom sammen med frivillige aktivitetsvenner.
– Det skal vi prøve å gjøre ut fra interessene som både de demente og aktivitetsvennene oppgir. Har vi en friluftsinteressert person som vil ha aktivitetsvenn, så bør vedkommende få en aktivitetsvenn som også liker å være ute på tur.
Nettopp det er hva Bjørn Hallem er ute etter.
– Jeg har alltid vært en ivrig fisker, men nå kommer jeg meg ikke så mange steder lenger. De har nemlig tatt fra meg førerkortet. Men jeg har bil, sier Hallem.
Liker seg i utmarka
Ergo kan den som måtte bli hans aktivitetsvenn bruke bilen hans for å dra ut på tur sammen med Bjørn.
– Jeg har hytte ved Innsvatnet, og der det mye fin natur i nærheten. Vi kan både gå i fjellet, plukke bær og fiske i vann og elv. Føttene mine er gode, så jeg kommer meg fint frem, sier Bjørn Hallem.
I det daglige kan han fiske i Verdalselva fra samboerens vald på Kjæran, like ved jernbanebrua. Men det er enda mer stas å fiske i fjellvann.
Hallem er tre dager i uka på dagtilbudet ved Ørmelen bo- og helsetun, og der går dagene ofte med til å lage flotte tregjenstander, som andre på aktivitetstilbudet gjør enda litt finere med maling.
Fire timer i måneden
Aktivitetsvennene er i utgangspunktet tenkt å skulle bidra et par timer et par ganger i måneden. Men de fire timene er ikke absolutt, og det går an å ha flere kortere aktiviteter eller en lang aktivitet også. Skal man dra på litt lengre turer, er det siste en naturlig løsning.
– Det å ta på seg rollen som aktivitetsvenn er jo også en måte å heve sin egen kompetanse på, og en fin mulighet til å gi noe positivt gjennom frivillig arbeid, påpeker Hege Anita Austad.
Å gjennomføre de to kurskveldene, som hver er på tre timer fra seks til ni på kvelden, gir deltakerne et kursbevis, og mulighet til å gjøre en jobb som aktivitetsvenn.
– Men det ligger ikke noen forpliktelse i å være aktivitetsvenn selv om man deltar på kurset. Man er også aktivitetsvenn akkurat så lenge man har lyst. Det er som med annet frivillig arbeid, sier Hege Anita Austad. De som vil være med på kurskveldene må imidlertid melde seg på til frivilligsentralen.
Alle kan bli aktivitetsvenn
De tre i arbeidsgruppa blir med på kurskveldene, og de har med seg Siri Rosvold Brustad fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. På den andre kurskvelden kommer dessuten Marte Kvello Alme, som er lege og stipendiat ved Sykehuset Levanger og NTNU fore å holde et foredrag om kommunikasjon og samhandling.
– Vi håper på stor oppslutning. Her er det mulig for folk i alle aldre å bidra. Det kan være pensjonister som vil fylle dagen med noe ekstra eller skoleelever som vil påta seg meningsfylt frivillig arbeid. Vi har et par påmeldte i slutten av tenårene allerede. Det er ikke alderen som betyr noe, men hvor egnet man er til en slik oppgave, og det å ha alle slags folk i ulike aldre gjør det også enklere å koble sammen demente og aktivitetsvenner med felles interesser.
– Hvor stort er behovet for aktivitetsvenner?
– Det vet vi nesten ikke før tilbudet er godt kjent blant folk, men jeg tror det er veldig stort. Mange vil ha veldig godt av en slik avkobling, sier Lise Rosvold.