Det er snart fem år siden Harald Kjønstad ble enkemann. I over 50 år var han gift med Lisbeth Kjønstad og Harald kan ikke huske hvor mange år hun samlet på dukker. Men det er i hvert fall snakk om flere tiår.
– Det er veldig viktig for meg at disse dukkene ikke havner på Mule. Jeg vet hvor mye de betydde for Lisbeth, sier Kjønstad.
Ikke interessert i å selge
Han har invitert kvinner fra Levangers SOS-barnebyer og hjemme i Levanger sentrum er de omringet av gamle dukker. Da ingen av arvingene hadde noen ønsker om å ta over Lisbeths dukker, begynte Harald jakten på hvem som ville sette mest pris på Lisbeths samling.
– Det var ei som ville kjøpe ei dukke. Penger har ingenting å si for meg, så den dukka fikk hun, forteller Kjønstad.
Kontaktet SOS-barnebyer
Fortsatt satt han igjen med over 40 dukker pyntet med kjoler og hatter. Så fant han ut at han skulle kontakte de frivillige i Levanger for SOS- barnebyer.
– Ja, vi funderte en stund på hva vi kunne gjøre med disse dukkene. Skulle vi lodde dem ut? Eller gi dem bort. Så kom vi på at vi skulle gi dem bort til barn i Kosovo og det sa Harald ja til, forteller Ingrid Hallan i SOS-barnebyer. Hun besøkte SOS-barnebyen i fjor og kan fortelle om de «forlatte barna»
– Fødeavdelingen der har årlig rundt 70 barn som er forlatt og mange blir ivaretatt i SOS-barnebyen, forteller Hallan.
Nytt prosjekt
SOS barnebyer Nord-Trøndelag har nylig bygget barneby i Tanzania. Nå går SOS-barnebyer Nord-Trøndelag inn i et treårig prosjekt for å bygge opp denne barnebyen. I løpet av disse årene er målet å samle inn 500.000 kroner. I SOS- barnebyen Pristina bor tre familier og familiene er en videreføring av omsorgstilbudet i SOS-barnebyers spedbarnssenter i Kosovo, som ble startet opp i 2000. Før dette programmet ble etablert fantes det ingen omsorgstilbud for barn som ble forlatt i fødestuene rundt omkring i landet. Barna ble på fødeavdelingene helt til adoptiv – eller fosterforeldre ble funnet. På underbemannede sykehus fikk barna minimalt med omsorgstilbud.
Hallan forteller at på spedbarnssenteret til SOS-barnebyer sørger de ansatte for at barna får omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet, nærhet og lek.
Denne uka var både Hallan og Kari Fostad i SOS-barnebyer på besøk hos Harald Kjønstad hvor de fikk pakket full flere esker med Lisbeths dukker.
– Det er ingen norske barn som vil sette like stor pris på disse dukkene som de i Kosovo. Der nede har de ingenting. Da jeg var på besøk var det ikke en dukke å se. Det var nesten ikke en stol å sitte på, sier Hallan.
– Det viktigste for meg er at dukkene kommer til nytte for barn, sier Kjønstad.
– Og tenk hvor glad Lisbeth ville blitt om hun fikk vite dette, tilføyer Ingrid Hallan.