Samtidig innledes et nytt kapittel i Åsen.

Skogn helsetun legges ned 1. mai. I den anledning inviterer samarbeidsutvalget i dag til et arrangement for å markere at en lang tjeneste for institusjonen avsluttes, men samtidig også at en ny periode for eldreomsorgen i Skogn starter.

Beboerne vil utover vinteren og våren flytte til andre boliger, og selv om det ennå er en stund til 1. mai, gjør samarbeidsutvalget et poeng av at markeringen finner sted ennå mens det er beboere ved institusjonen. Tilstelningen er todelt. På formiddagen dukes det for inviterte deltakere, mens det på ettermiddagen er åpent for alle.

Må teste først

Flere av beboerne som i dag holder hus i Skogn helsetun, vil være aktuelle for det nye Stokkbakken omsorgssenter i Åsen. Mange av dem har tidligere også bodd ved Åsen helsetun, og får nå tilbud om å flytte «hjem» igjen.

Når entreprenøren overleverer huset til Levanger kommune 30. januar, får kommunen med nøkkelen til en bygning på nærmere 4400 kvadratmeter og i alt 36 boenheter. Bemanningen ved det nye omsorgssenteret vil telle i alt 32,6 årsverk, fordelt på et sted mellom 45 og 50 stillinger, opplyser enhetsleder for hjemmetjenesten, Lars J. Kverkild. Turnusplanen er ikke endelig klar. Til sammenligning hadde Åsen helsetun 34 årsverk og 55 stillinger, inkludert både institusjon og hjemmetjenester i Åsen.

En umiddelbar innflytting blir det riktignok ikke.

–Erfaringer fra helsehus tilsier at det går noe tid på møblering og innkjøring av systemer. Det er vanskelig å fastsette en eksakt dato for når innflyttingen starter, men i løpet av første kvartal blir nok det meste klart, sier levangerrådmann Ola Stene. Saksbehandlingen og vurderingen av søknadene utføres gjennom en samordnet tjeneste. Ifølge rådmannen tildeles plassene etter faglige vurderinger, kapasitet og dialog med beboer og pårørende, og i stor grad forsøker man å imøtekomme ønskene.

– Like stor trygghet

– Hvem er aktuelle beboere ved Stokkbakken omsorgssenter?

– Folk som har behov for kommunale tjenester, og som trenger et fellesskap for å få den tryggheten de har behov for. Det er ingen sykeheim, men likevel så nært opptil som det går an å komme. På mange måter er det en like stor trygghet på et slikt senter som alternativet ville vært på en sykeheim, og i realiteten er det gjerne en plass der de flytter for å bo resten av livet. Med andre ord snakker vi gjerne godt voksne folk, sier Ola Stene.

Stokkbakken omsorgssenter i Åsen blir bemannet døgnkontinuerlig.

– Kan du si noe om forskjellen på sykeheim og omsorgsbolig?

– I en omsorgsbolig er det beboeren som disponerer leiligheten selv, det er å betrakte som en ordinær bolig som kan møbleres og innordnes på alle vis. En sykeheim gir et behandlende, midlertidig opphold, nærmest som en lettvariant av et sykehus. I praksis vil også et omsorgssenter som Åsen fortone seg som en sykeheim.

Sykeheim vs. omsorgsbolig

Ola Stene forventer ikke at alle er kjent med eller opptatte av hva som ligger innenfor definisjonene av sykeheim eller omsorgsbolig. Kostnadsmessig er det noen forskjellige regimer som rår. På en sykeheim er det slik at kommunen dekker kostnader til medisin, bandasjer og helsetjenester, mens det på et omsorgssenter i utgangspunktet er beboeren selv som betaler for dette. Her kommer det imidlertid inn muligheter for offentlige støtteordninger, som frikort for helsetjenester og egenandelstak.

Husbanken informerer på denne måten om sykeheim vs. omsorgsbolig:

Brukerbetaling for langtidsopphold i sykehjem beregnes av beboerens inntekt og omfatter kost, losji, pleie og omsorg og helsetjenester. Kommunen kan kreve mellom 75–85 prosent av årlige inntekter i vederlag. Hvem som får plass på sykehjem bestemmes av kommunen.

Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform som sykehjem og aldershjem. Det er juridisk å betrakte som beboerens private hjem. Beboerne får i hovedsak tildelt hjemmetjenester etter en individuell vurdering, på samme vis som andre hjemmeboende. Pleie og omsorgstjenester i private hjem ytes etter to lovverk: Lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunen. Mange kommuner tilbyr også omsorgsboliger til personer med store hjelpebehov, blant annet til personer med demens. I slike tilfeller er det personale til stede hele døgnet. Beboere i omsorgsboliger betaler husleie og får bostøtte etter vanlige regler. De betaler for kost, medisiner, helsetjenester som andre hjemmeboende.

Til Staup for habilitering

– Hvor havner eldre innbyggere som er utskrevet fra sykehus, men som fortsatt ikke er i stand til å klare seg alene?

– For en del vil det bli et opphold på Staup helsehus, som fortsatt vil fungere som en sykeheimsinstitusjon, og være en mellomstasjon for opptrening og habilitering med sikte på senere flytting til en heim eller annen egnet bolig som for eksempel omsorgsbolig, sier Ola Stene.

Videre skjebne for Skogn helsetun og bygningen som helsetunet ligger i, foreligger det ingen vedtak på. Et nærliggende spørsmål er lokaliseringen av det kommende sentralkjøkkenet, men en administrativ innstilling på dette har ennå ikke kommet på bordet.

–Det er for tidlig å si hva det blir. Foreløpig utredes flere alternativer, sier Stene. Han antyder at en løsning kan være å omgjøre til omsorgsboliger, kanskje etter noe samme form som i Åsen.

–Det vil uansett ikke gå mange år før det blir behov for omsorgsboliger i Skogn, sier han.

Et utenforliggende aspekt som planene også må ta hensyn til, er grunnforholdene. Det er ikke sikkert disse tåler altfor store omgjøringer av eksisterende bygningsmasse.

Bekymrede seniorer

Levanger seniorråd har på sin side uttrykt bekymring for den framtidige organisering og lokalisering av hjemmebasert omsorg i kommunen, noe som går fram av et brev rådet har sendt til ordføreren hvor rådet anmoder om at ordføreren tar initiativ til en gjennomgang av nevnte forhold. Bakgrunnen skriver seg fra et orienteringsmøte om Stokkbakken omsorgssenter før jul. Her dukket det opp et spørsmål om den hjemmebaserte omsorgen i Åsen skulle driftes fra det nye omsorgssenteret. Svaret fra kommunen var ifølge seniorrådet «nei». Det fikk rådet til å gå videre til å bringe spørsmålet videre til kommunalsjefen.

–Dette med ambulante hjemmetjenester blir litt mindre aktuelt i årene framover etter innføring av mobile løsninger for dokumentasjon. Dessuten vil hjemmetjenestene etter hvert utvikles i forhold til bestillinger, oppdrag og ansvar som utvides og utvikles som svar på ny struktur og i tråd med samhandlingsreformen. Det betyr at svært lite av «gårsdagens» måter å organisere tjenestene på vil være riktig i framtida. Som et eksempel er utviklingen av velferdsteknologiske løsninger i heimene hvor vi vurderer hvordan et responssenter for meldinger kan ta imot og betjene disse løsningene. Et slikt senter trenger ikke engang å ligge i vår kommune, skriver kommunalsjef for helse, Jon Ketil Vongraven i et lengre svar. Han gjør det samtidig klart at alle skal få den hjelpen de etter loven har krav på, og at dette ikke er avhengig av lokalisering, men seniorrådet er fortsatt urolig.

–Hjemmesykepleien er svært viktig i den framtidige hjemmebaserte omsorgen, skriver seniorrådet, og er overbevist om at den hjemmebaserte omsorgen må ha desentraliserte baser i kommunen, nærmest mulig brukerne, påpeker Seniorrådet, og mener kommunalsjefens svarer for diffust.