Fra kommunens ledelse er svaret at faglige kriterier ligger til grunn. Videre sies det klart at institusjonen ikke skal være en boform, men et helsetilbud.
Verdal: Streng og rettferdig eldreomsorg?
I fjor kom det lovendringer som skulle styrke pasient- og brukerrettighetene. Disse trådte i kraft 1. juli. I tillegg ble det samtidig gitt hjemmel for å gi nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.
De nasjonale kriteriene er ennå ikke på plass. Bestemmelsene vil først bli satt i kraft etter at det er høstet erfaringer med forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. 18 kommuner deltar i dette forsøket, blant annet Stjørdal.
Retten til vedtak
«Er det krise i Verdal når 24 sykehjemsplasser er avviklet?»
«Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.»
– Få drømmer om sykehjem
Mariann Markussen i Sosial-, helse- og barnevernavdelingen forklarer at pasienten eller brukeren i disse tilfellene skal tildeles opphold og kan ikke settes på venteliste.
«Særskilt tilrettelagt»
– Hva betyr «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester»?
– Med det menes boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende, kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon, sier Markussen.
Kommunenes kriterier
En del av bildet handler om kommunenes egne forskrifter for tildeling av langtidsplass. Kommunen jobber med ny forskrift som skal tre i kraft fra 1. juli. Pleie- og omsorgsarbeid styres av lover og forskrifter, og disse kan by på hodebry for pårørende som står midt i en vanskelig omsorgsituasjon.
Retten til institusjonsplass etterleves uansett først og fremst gjennom kommunens behandling av søknader om slik plass.
– Avslag, eller vedtak som bruker eller pasient ikke er fornøyd med, kan påklages til fylkesmannen. Selv om fylkesmannen er klageinstans, skal klagen sendes til kommunen som skal ha anledning til å behandle saken på nytt. Hvis kommunen ikke gir medhold i klagen, skal fylkesmannen fatte vedta om (fremtidig) rett til plass, sier Markussen.
Fyller ikke kriteriene
Flere pårørende eller bruker vil oppleve at de ikke «fyller kriterier» for langtidsopphold i sykehjem. Her vil en kommende endring i pasient- og brukerettighetsloven kunne føre til en forsterket rettighet.
– En pasient eller bruker kan klage til fylkesmannen på vedtak om at vedkommende ikke fyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dette vil i realiteten være en klage på at pasienten eller brukeren ikke settes på venteliste som følge av at vedkommende vurderes ikke å oppfylle kommunens kriterier. Et vedtak om oppføring på venteliste må anses som et avslag på søknad om sykehjemsplass som kan påklages etter pasient- og brukerrettighetsloven, forklarer seniorrådgiver Mariann Markussen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Fylkesmannen som tilsynsmyndighet kan for øvrig ta opp saker på eget initiativ. Dette kan skje gjennom tilsyn med kommunens system for saksbehandling vedrørende sykehjems-/institusjonsplass, eller ved at fylkesmannen vurderer enkeltsaker på bakgrunn av eksempelvis oppslag i media, innspill fra eksempelvis brukerorganisasjoner og pårørende.