– Den roboten der kaller vi «Johan 2». Han som gjorde jobben før heter Johan, gliser produksjonsarbeider Terje Stubbmo ved garderobeinnredningsprodusenten Elas i Verdal. Stubbmo skynder seg å legge til at Johan fortsatt er kollegaen hans, bare med andre arbeidsoppgaver. Den japanske roboten Nachi – en seksakslet robotarm beveger seg effektivt rundt. Ufortrødent trekker den 200 grader varmt stål ut av ovnen, nagler på hjul, og stabler det ferdige produktet i kasse.

Når Elas i år feirer 60 år, er det med tre roboter i staben.

–De to nyeste robotene kom til oss i 2014 med støtte fra Innovasjon Norge, mens vi har en eldre robot som vi har hatt lengre. I tillegg nærmer vi oss 50 servermotorer som inngår i automasjonen vår. Jeg vil si det så tydelig at vi ikke hadde eksistert om vi ikke hadde satset på automatisering og roboter, sier daglig leder Per Terje Lænn i Elas.

–Dette gjør oss konkurransedyktige mot konkurrenter i utlandet og fjerne Østen. Uten automasjon og roboter ville Verdal vært 23 industriplasser fattigere, fortsetter han.

Elas produserer varemerket Norscan, og leverer blant annet til Byggmakker og Garderobemannen. 40 prosent er eksport.

Frykter for arbeidsplasser

Automatisering og kunstig intelligens blir sett på som en stor trussel mot arbeidsplasser. Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalte i forrige uke til Dagens Næringsliv at han tror det blir brutalt.

–Utviklingen kan føre til at mange tusen arbeidsplasser kan forsvinne eller bli endret fundamentalt på kort tid, sier Støre til DN. Mange kaller det for den fjerde industrielle revolusjon.

Tirsdag er en større delegasjon fra Verdal på Toppindustrisenteret i Oslo. Per Anders Folladal i Proneo forteller at Verdal og omegn er plukket ut til å være en pilotregion når det gjelder robotisering.

– Bølgen med digitalisering og robotisering som er ventet, har vi bare sett starten på, uttalte Folladal til Innherred tidligere i januar. I mars blir det workshop rundt temaet i Verdal.

–Det er omfattende bruk av roboter i Tine. I Verdal har vi tre roboter som jobber på henholdsvis kjerneriet, med myseforedling og på ysteriet. Robotene legger blant annet ferdig produkt fra pakkemaskin og samlebånd over på paller, sier meierisjef Kjell Tronhus ved Tine Midt-Norge.

–Tar de jobbene fra folk?

– På ysteriet har en robot erstattet ett årsverk, mens robotene har vært satt inn fra første dag de andre stedene. De inngår i beregningen i bemanningsstyrken. Sånn som vi ser det nå vil ikke roboter ta flere jobber. Vi har tatt i bruk roboter der vi kan.

Hei, sveis

Klubbleder Ståle Johansen ved Verkstedklubben Kværner Verdal kan i dag si hei sveis til flere roboter på arbeidsplassen.

–Vi har blant annet roboter som sveiser – som holder i sveisepenna mens en person står og følger med, sier Johansen.

Også Johansen er positiv til robotiseringen i arbeidslivet. Han mener at det ikke vil føre til at folk mister jobben ved Kværner Verdal.

–Det er fordi vi får mulighet til å ta hjem større deler av arbeidsoperasjoner. Mindre blir satt ut til lavkostland. Det blir billigere for oss å investere i fagkompetanse og teknologi. Det er helt feil å se på det slik at det tar fra oss arbeidsplasser. Operatører får også en mer interessant arbeidsdag, mener Johansen.

Tilbake ved Elas har den ene roboten stoppet opp. Operatør Terje Stubbmo forteller at roboten har oppdaget en feilvare. Da må Stubbmo ta den ut, og sette roboten i gang igjen.

Roboten, populært kalt Johan 2, stabler de ferdige rammene i ei kasse.

–Vil roboter ta jobber fra mennesker hos dere i framtida?

–Godt spørsmål. Der det er kostnadsbesparende vil vi fortsatt automatisere. Det som vi er helt sikker på, er at konkurrentene automatiserer. Vi vil tape om vi ikke følger opp. Men jeg ser ikke for meg at vi skal bli færre enn vi er i dag, sier daglig leder Lænn.

Han viser fram den eldste roboten på huset. En arbeider følger med roboten som monterer skjøtebiter.

–Dette er dønn kjedelig arbeid som gir deg ingenting. Da er det bedre at en robot gjør det, sier Lænn.