– Konferansen ble innledet med en fra Lofoten, fortsatte med ei fra Vesterålen. Da er det bare rimelig at en fra Helgeland også får prøve seg, bemerket Steinar Mikalsen med glimt i øyet da han sto på senen foran 150 tilhørere i storsalen på Stiklestad torsdag. Med andre ord var det en god nordnorsk start på samhandlingskonferansen som hadde tittelen «samhandling eller kaos?»
Steinar Mikalsen har dialekten i behold, men har likevel bodd de fleste av sine voksne år i Skogn. Han sitter i dag som nestleder i brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag. Torsdag fortalte han tilhørerne bakgrunnen for at han i 45 år har sittet i rullestol, en årsak som et hissig influensa i sin tid må ta skylda for. Influensaen påførte ham en varig lammelse i ryggmargen, og under torsdagens fagkonferanse beskrev han egne opplevelser med helsevesenet – fra passiv pasient til aktiv bruker, slik tittelen på innlegget hans lød.
Autoriteter
At tidene endrer seg, beskrev Mikalsen ganske så konkret, for som ungdom på 70-tallet forholdt han seg egentlig til tre autoriteter. Den ene var lensmannen, den andre var presten og den tredje var distriktslegen. Og mens du kunne finne noen egne smutthull, tolkninger og diskusjonsgrunnlag hos de to førstnevnte, var det annerledes med distriktslegen.
– Han diskuterte du ikke med. Du lyttet, konkluderte Steinar Mikalsen da han mintes åra i Helgeland.
Legens ord var satt. Sånn var det bare. Punktum.
Nå er det annerledes. I 2017 kan vi kanskje stille spørsmålet: Mangler vi autoriteter? undret Mikalsen. Hans egen posisjon overfor legen har i alle fall endret seg med åra. Med 45 års erfaring som ryggmargsskadet, har han tilegnet seg både kunnskap og forståelse som gjør ham vel så rustet som fastlegen til å si noe om egen helsetilstand.
–Det tror jeg også fastlegen min vet. Når vi sitter og prater om min situasjon, gjør vi det på et likeverdig sett. Det synes jeg er bra, for jeg vet godt hvordan jeg vil ha det, og jeg er sikker på at også legen vet det. Jeg synes dette er et godt eksempel på brukermedvirkning.
Lett å føle seg underlegen
Steinar Mikalsen var i sitt innlegg innom brukerstyring både på systemnivå og individnivå. Mikalsen mener at sistnevnte for en enkeltperson kan være utfordrende, nettopp fordi du gjerne blir stående alene.
– Da kan du lett føle deg underlegen, sa han, og poengterte at det er viktig at fagpersoner tar innover seg dette. For det er ikke nødvendigvis så enkelt for en pasient alltid å vite hva som er det beste, hvilken behandling som er den mest fornuftige. Mikalsen viste til et egenerfart eksempel da han for noen år siden opplevde smerter i skuldrene og fikk tilbud om operasjon. Siden han er avhengig av rullestol, er armene ekstra viktige for hverdagsmestringen.
Dilemma
– Dato var satt, men så begynte jeg å tenke på at jeg en operasjon vanskelig ville la seg omgjøre hvis den ikke var vellykket. Skulle jeg tørre?
Denne tvilen fikk ham til å oppsøke et annet sykehus for en annen leges vurdering. Her ble han møtt av et forslag om et treningsopplegg, uten operasjon. Steinar Mikalsen havnet i et dilemma, og måtte stole på egen dømmekraft.
– Jeg visste ikke hvem jeg skulle høre på. Hva ville være det riktige for meg? spurte han, og bemerket at dette også er en bit av det vi beskriver som samhandling.
– Essensen i historien min handler om å kjenne sin rolle, for det gjør ikke alltid brukeren. Det er min påstand at en fagperson skal være i stand til å skjønne hvorvidt også brukeren skjønner sin rolle, avsluttet Mikalsen etter å ha fortalt historien.
Steinar Mikalsen valgte treningsopplegget, og har gjennom dette klart å holde skuldersmertene borte.
Beslutte ikke uten meg
Direktør Torbjørn Aas, Helse Nord-Trøndelag, åpnet sitt innlegg med å fortelle at Norge trenger 100000 flere helse- og omsorgsarbeidere de neste 15 åra, og spurte hvordan vi skal motivere en tredel av dagens ungdom til å utdanne seg i den retning.
– Vi står overfor endringer vi bare er nødt til å venne oss til, inkludert dimensjoner av teknologisk utvikling. Vi må tenke, handle og organisere helsetjenestene annerledes, sa han. Og gjorde det samtidig klart hva pasientens helsetjeneste handler om: «ingen beslutninger om meg, uten meg». For der norsk helsetjeneste er best på overlevelse, har vi ifølge Aas noe å gå på når det gjelder opplevelse. Å føle seg som en likeverdig partner, der ingen beslutninger tas over hodene på folk, er en god drivkraft å ha med seg på veien til målet.
– Og så må vi bli flinkere til å skryte av, og snakke fram hverandre, poengterte Aas. Konferansen inkluderte ansatte og ledere på strategisk og faglig nivå i fylkets kommuner og i Helse Nord-Trøndelag, leger, private helsetjenesteleverandører, politikere og styrerepresentanter, brukerorganisasjoner og andre samarbeidspartnere.