Hun trodde på sprinten, men lyktes på langdistanse.
–På mange måter har dette vært et motsatt mesterskap. Det typiske fra tidligere er at jeg har hevdet meg best på sprint og korte distanser, slik jeg også er vant med fra roingen. Så snur det. Her får jeg en bom på sprinten, men slår til i langdistanse. Motsatt av det jeg forventet i forkant, ler Birgit Skarstein (28) på telefon fra Finsterau i Tyskland.
Økt fysisk kapasitet gjør at teknikken også faller lettere på plass. Levangerutøveren er i ferd med å bygge en motor som er både rask og utholdende.
Skryt fra Lars Berger
Torsdag kunne hun juble for sin aller første mesterskapsmedalje i langrennssporet da det ble sølv på langdistansen under para-VM som finner sted i Tyskland denne uka. For mens hun hadde noe stang ut med en femteplass på sprinten mandag, hennes antatt sterkeste øvelse, gikk det adskillig bedre på 12-kilometeren. Medaljen kom kanskje også noe overraskende på flere.
–Ordentlig artig, og veldig deilig, beskriver Birgit Røkkum Skarstein som etter medaljen har hatt mange gratulanter på døra og telefonen, men som likevel ikke har rukket å feire veldig mye.
–Trenerne hadde ordnet med kake på lagmøtet, forteller hun, men avslører også at hun gikk tidligere til sengs enn normalt på medaljedagen. Fredag ventet en restitusjonsøkt, før det i dag spisser seg til mot søndagens avsluttende mellomdistanse. Femkilometeren setter et punktum for det som allerede har blitt et suksessfylt mesterskap for utøveren fra Levanger.
Med utgangspunkt i tidligere erfaringer, hadde ikke trener Lars Berger de største forventningene til torsdagens langdistanse, men poengterte at det var spesielt gledelig når medaljen først kom.
–Vi trodde vel at dette kanskje var en litt for lang distanse til at hun skulle kjempe om pallen, så desto mer moro når hun kjemper seg inn til en sterk sølvmedalje, uttalte Berger ifølge Skiforbundets omtale av VM-sølvet.
Bedre trent
Skarstein gikk fryktløst ut fra start, og når kroppen samtidig responderte slik den ønsket, holdt hun posisjonen gjennom hele løpet. Kanskje hadde hun ikke turt å disponere på denne måten om det ikke var for at de fysiske forutsetningene har blitt bedre.
–Det er artig når det løsner. Nå har jeg konkurrert internasjonalt i fem år. Denne vinteren er det flere ting som jeg har jobbet med lenge som har falt på plass, og som er årsak til at jeg hever meg. Det handler om en kombinasjon av taktisk, teknisk og fysiske ferdigheter. Jeg er sterkere og bedre trent enn noen gang. I løpet av det siste halvannet året har jeg kommet på et styrkenivå som gjør at det plutselig også løsner en del ting på det tekniske plan. Det betyr at jeg for eksempel kommer opp bakkene mer effektivt og kjappere enn før, forklarer Skarstein. Hun har trent målrettet og lagt bak seg mange timer på ski for å nå dit hun er i dag. Mye rulleski, på mølla og selvsagt også med snø under skiene. Og med det usikre vinterværet vi har rundt oss om dagen, har det blitt en hel del dager med samlinger på Sjusjøen.
–Aller helst skulle jeg vært i Trøndelag, men snøforholdene har gjort det vanskelig, tilføyer hun.
Søndag står VMs avslutningsøvelse for tur, og for Birgit Skarstein betyr det en distanse på 5 kilometer, altså i farvannet midt mellom sprint og langdistanse. Hvordan det slår ut, er hun usikker på selv.
–Sjansene er gode, men samtidig er det veldig tett. Torsdag slo jeg tre utøvere som jeg aldri tidligere har slått, men de er sterke, og jeg tar ingenting for gitt, oppsummerer hun.
For snill i sporet
Etter VM-øvelsens innledende femteplass, uttalte 28-åringen at hun ikke var røff nok i feltet. Albuene var ikke spisse nok til å komme seg i gode nok posisjoner. Det er en hjemmelekse hun tar med seg. For nå lover hun å bli frekkere. Ikke minst til neste år, i Sør-Korea og paralympics i Pyeongchang som er det viktigste målet til neste år.
–Jeg har en tendens til å trekke meg litt for ikke å ødelegge for de andre. Det er en fin sosial egenskap, men uhensiktsmessig i sprintløypa. Ja, det går ikke an. Skal jeg hevde meg må jeg bli frekkere i sporet.
–Du er for snill, med andre ord?
–Ja, sosialt sett er jeg skrudd sammen slik. Jeg vil helst pushe de andre foran, men nå må jeg nok i skisporet bli flinkere til å tenke på utøveren «meg selv» som en rolle. Og i den rollen er det helt greit å presse til seg den beste posisjonen. Så får meg ta på meg mennesket Birgit igjen etter at jeg passerer mål. De to egenskapene trenger ikke gå på bekostning av hverandre, forklarer hun.
Setter laget først
At hun ikke setter seg selv fremst, er også oppsummeringen fra torsdagens renn et vitnesbyrd på.
–Jeg føler det som et stort lag. Det er Norge som har gjort det bra, og for oss er jo dette mesterskapet en kjempefin generalprøve med tanke på paralympics neste år. Vi er i rute.
Allerede i mars får hun en forsmak på hva hun har i vente i løypene i nettopp Peyongchang når landslaget 6. mars reiser østover for å ta del i prøveparalympics. Øvelsene starter 10. mars, og inngår også i verdenscupen. Etter Sør-Korea-oppholdet bærer det videre til Japan for de siste verdenscuprennene.
Og før hun rekker å avslutte langrennssesongen med norgescuprenn på tampen av vinteren, rekker hun også å få med seg en samling med landslaget i roing. Da tar nemlig det våte element over det meste av oppmerksomheten igjen. Birgit Skarstein satser for fullt også i denne grenen.
Må ro dobbelt så langt
–Hvor lenge klarer du å opprettholde en spisset toppsatsing på begge de to idrettsgrenene?
–Så lenge jeg lykkes, satser jeg på begge. Så får jeg se etter hvert hvordan det slår ut. Jeg valgte naturlig nok å satse hardt på roing det siste halvåret før vi reiste til Rio. Da la jeg bort skiene helt. Så ser jeg også at mye av løftet jeg har nå har fått på ski, skyldes treninga på roing. Fysikken har blitt bedre, det er samme måte å tenke på, du tilegner deg en rutine i konkurranser. Roing og sittende langrenn har bevegelsesmønstre som utfyller hverandre, sier 28-åringen. Hun tror treningen på roing har gjort henne til en bedre skiløper, og vice versa.
Så blir det i tillegg spennende å se hvordan det slår ut nå som det internasjonale roforbundet har lagt om distansene. For Birgit betyr det i praksis en doblet distanse, fra 1000-meter som hun har vært vant med tidligere, til 2000-meter.
–Her vil det lønne seg med god kapasitet. Vi har jo visst om dette en god stund, og jeg har gjort masse testløp, men samtidig vet jeg jo ikke hvor konkurrentene står.