Ovnsbygger og murer Viggo Ballo har vært i murerfaget i 40 år. De siste 15 årene har han spesialisert seg på antikvarisk murarbeid og restaurering, og kunnskapen og ferdighetene har gjort ham etterspurt over hele landet.

I disse dager holder han til i en kjeller på Hovin i Gauldal, for gjemt i kjelleren under den gamle, nedlagte butikken der, har det i rundt 100 år stått en anselig utgave av en bakerovn. Den er 300 ganger 375 centimeter utvendig, murt opp av naturstein og teglstein, og selve stekeflata er 5,5 kvadratmeter. Ifølge Ballo, er dette unikt til å være i innlandet.

–Jeg har reist en del i Lofoten og Salten, og i de områdene kunne de ha så store og enda større bakerovner. Jeg tror det skyldes lofotfisket, og at det trengtes stor plass i bakerovnene når alle fiskerne kom hjem fra fiske samtidig og skulle ha mat. I Trøndelag var de dimensjonert for onnearbeidere på gårdene som skulle ha mat, og de var færre, sier han.

PÅ JOBB: Viggo Balle i aksjon i den gamle butikkjelleren på Hovin. Det er veldig fuktig, og det gjenstår mer arbeid enn bare bakerovnen før lokalet kan tas i bruk.

Relativt kort arbeidsvei

Ovnseksperten har fått i oppdrag å ta seg av klenodiet på Hovin, på grunn av sin erfaring og kyndighet. En arbeidsvei på 12-13 mil er ikke det verste han har vært borti.

–Jeg har reist landet rundt, så dette er nesten hjemme, humrer han.

Nå er han i ferd med å plukke den store og gamle ovnen ned, og selv om det ser ut som et rent drittarbeid, skal man ikke kimse av dette, sier han.

–Det å plukke ned er en viktig del av arbeidet. Det er da man analyserer hvordan arbeidet må gjøres.

Rivingsarbeidet på Gamle Hovin, som den nedlagte butikken heter i dag, er heller ikke så ille som det kan være. Det er nemlig så fuktig i denne kjelleren, at det støver svært lite av den finkornete sanden som drysser fra fugene og muren. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

–Det er jo ikke så rart, hele kjelleren her sto jo under vann i 1940, sier leder for Gamle Hovins venner, Siri Nordhus, og sikter til rekordflommen som satte store deler av Gauldalen under vann.

Ballo mener imidlertid at det er et generelt fuktig kjellerklima i nyere tid som er årsaken til at sanden er fuktig. Uansett er det praktisk akkurat nå. Men fukten har også gjort sitt med jernstagene og beslagene som binder teglsteinen sammen, så ovnen ikke skal kollapse av bevegelsene i materialet som oppstår ved de store temperatursvingningene. Jernet er rustent, og det som er synlig må i alle fall skiftes ut.

–Jeg håper de innvendige stagene er brukbare, ellers blir det en veldig stor jobb, fastslår Ballo.

OPPDRAGSGIVER: Siri Nordhus er leder for Gamle Hovins venner og Ballos oppdragsgiver.

Langvarig arbeid

Han regner med at han uansett må rive ganske mye av ovnen, kanskje helt ned til under stekeflata, som egentlig heter herten. Ordet stammer visstnok fra det engelske «heart», altså hjertet i bakerovnen, men på norsk ble det bare fornorsket til herten.

Viggo måtte begynne arbeidet med å sikre pipa som går rett opp fra bakerovnen og over taket. Den er flerfoldige tonn tung, og må helst ikke ramle ned. Det har vært et arbeidsstykke i seg selv, men nå er han altså i gang med selve ovnen.

Gamle Hovin har fått over 400.000 kroner i tilskudd til sammen, for å restaurere ovnen. Hele arbeidet kommer til å ta et par måneder, om det ikke dukker opp noe uforutsett.

–Siri pleier å spørre meg hver gang hun er innom her: Ser du fortsatt lyst på dette?! sier Ballo, og ler mot oppdragsgiver Nordhus.

–Han sier alltid ja! parerer hun.

Gjør huset levende

Gamle Hovin har planer om å ta i bruk bakerovnen igjen når den er ferdig.

–Viggo sier det er uaktuelt for ham å bygge opp noe som ikke skal brukes, humrer Siri.

Det var uansett planen. De ser for seg pubkvelder med en varm bakerovn hvor det kan stekes pizza og boller, kurs og andre arrangementer, i tillegg til dem de allerede pleier å ha i butikklokalene i første etasje.

–Vi ønsker å ta vare på det vi har, og gjøre huset mer levende, sier Siri.

Kunsten å fyre og bake

Men det er ikke gjort i en fei å få varme i en sånn ovn, kan Viggo fortelle. Nyere ovner har isolerende materiale i veggene, som gjør at de kan være tynnere, uten at varmen slippes ut. Denne ovnen har 80 centimeter naturstein som skal varmes opp før den er stekeklar, og det tar tid.

–Jeg tror nesten det er snakk om døgn, i alle fall en hel dag, sier han.

Først må det fyres med ved på fremste del av herten, til ovnen er gjennomvarm. Da kan ovnen være over 400 grader, og det de da pleide å gjøre i tidligere tider, var å rake glørne utover, og la varmen fordele seg over natten. Om morgenen fjernet de alle rester etter fyringen i ovnen, og så kunne brødene stekes på den ildfaste steinen i ovnsbunnen.

–De bakte på fallende varme. En del av kunsten var nok å lære seg når de kunne steke hva, forteller den velorienterte ovnsbyggeren.

ELTEMASKIN: Dette er en gammel eltemaskin, som også står i kjelleren på gammelbutikken. Det var plass til noen brødemner oppi her.

Ivaretar gamle teknikker

Ovnen ble bygd en gang tidlig på 1900-tallet, etter teknikken og materialene å bedømme. Den var i alle fall operativ fra 1934, da butikken begynte med salg av bakervarer. Den består som nevnt av naturstein i bunnen, teglstein i vegger og tak, og ildfast stein rundt selve ovnsrommet. Bare bruken av ulike typer mørtel på en slik anretning, er et fag i seg selv.

–Det er brukt kalkmørtel, som er mye løsere enn sementmørtel, og det er en fordel i en ovn med mye bevegelse i. På ildfaststeinen er det brukt leire, og den er enda mykere, forteller Ballo.

Det er viktig å ivareta de gamle materialene og de gamle teknikkene på et slikt arbeid, såfremt det lar seg gjøre.

–Jeg prøver å gjenskape det, så langt det er mulig, sier mureren.

Gamle Hovin stiller med dugnadsfolk som kan ta seg av det forefallende arbeidet med å legge til rette for den langveisfarende håndverkeren.

–Det er kjærkomment for meg, så får jeg gjort mest mulig av det som er faget mitt, smiler Ballo.