Marita Vinje Rygg (32) er født og oppvokst i Levanger kommune, nærmere bestemt Markabygda. Der ble hun boende frem til 2005. Da kjente Marita at det hadde vært godt å komme seg litt ut av Trøndelag.

Samtidig hadde hun funnet kjærligheten i Moss, og da var det ikke vanskelig å bestemme seg for hvor men skulle flytte.

–Jeg og samboeren møttes på nett. Vi hadde et par besøk til hverandre, før jeg etter det bestemte meg for å flytte nedover til han. Det ble jeg som måtte flytte til ham på grunn av jobben hans. Han har et firma her som han ikke kunne drive om han flyttet opp hit.

Stiftet familie

Marita bor nå i Moss med samboeren sin Andre Brynildsen (39) og sammen har de barna Emrik (6) og Mikas (5), i tillegg til Leah Emilie (12) som Marita har fra et tidligere forhold.

I firmaet til samboeren har Marita også jobbet selv en periode. Hun har også jobbet i ulike barnehager og selgeryrker, men etter flere jobber rundt omkring bestemte hun seg for å fullføre studiene.

–Jeg fikk ikke fullført studiene siden jeg fikke Leah Emilie så tidlig. Så da tar jeg det opp nå.

Traff bunnen

Men det har ikke bare vært gode dager i Moss, og Marita begynner å legge en tung tid bak seg.

–Jeg møtte vegen totalt for cirka tre år siden. Jeg var fullstendig utbrent og psykisk nedkjørt. Jeg ble langtidssykmeldt, og veien tilbake har vært lang. Gradvis økte jeg antall arbeidsdager i firmaet til min samboer, med å lage lunsj til de ansatte. Etter en stund fikk jeg en veileder på NAV som anbefalte meg å ta utdannelse. Det var litt skummelt å begynne på skolen igjen, men jeg er glad jeg gjorde det.

Satser på Vernepleien

Marita har alltid likt å jobbe med mennesker, og synes et slikt yrke kunne passe henne godt.

–Jeg satser på å komme inn på vernepleien når jeg er ferdig med studiene. Det er godt å hjelpe andre til å få en bedre hverdag. Det gir veldig mye tilbake.

Nå går hun voksenopplæring på Glemmen Videregående Skole, noe hun ikke angrer på.

Hva savner du fra Levanger?

–Familie og venner. Det er godt å komme opp å besøke dem. Når jeg er her er vel det det eneste jeg gjør omtrent.

Hva savner du minst?

–Det at alt gikk så langsomt. Det var liksom ingenting som skjedde. Sånn sett er Moss bedre enn Levanger.

Beste minne?

–Mitt beste minne fra Levanger må ha vært oppveksten der. Jeg vokste opp på gård, med mormor og morfar som nærmeste nabo, så fikk være mye med foreldre og besteforeldre. Alt fra å lage saft med mormor, bygge olabil med morfar til å hjelpe pappa i fjøset. I tillegg hadde jeg en mamma som også var min beste venninne. Det var så mye å gjøre ute, isfisking og skøyter om vinteren og bading på sommeren blant annet, da vi bodde like ved Movatnet.

Hvordan holder du deg oppdatert?

–Det blir for det meste gjennom familie og venner. Mest mor og far. Jeg er ikke så mye på sosiale medier og slikt, så da blir det for det meste igjennom dem.

Hva skal til for at du flytter tilbake?

–Om jeg skal flytte tilbake må det bli fordi jeg må ta hånd om barna på egen hånd, så det skal veldig mye til før det skjer. Jeg trives veldig godt i Moss.