Gjennom den kulturelle skolesekken har flere skoleklasser den siste tiden besøkt Dampskipsbrygga på Levanger.

Ordningen er ei kultursatsing på nasjonalt nivå som gir skoleelever muligheten til å oppleve kunst og kultur som en del av skolehverdagen.

Gjennom kultursekken får skoleelever oppleve musikk, film, litteratur og mye mer.

Rundt 300 sjuendeklassinger var med på vandringen denne uka, og på listen over besøkende torsdag fant vi Markbygda Montessoriskole og Vårtun Kristne oppvekstsenter.

Ingen is på sjøen

Kvart over ni står elleve trøtte syvendeklassinger inne på dampskipsbrygga klare for en dose byhistorie.

Toralf Granaune og Annar Johansen står bak kulturundervisningen på Dampskipsbrygga. Først på planen står byvandring, der Toralf Granaune tar med seg elevene ut.

– Vet dere hvorfor det ikke er is i sjøen her? Spør Granaune samtidig som han peker på vannet nedenfor brygga.

En av elevene rekker opp handa og sier at det er fordi vannet beveger på seg. De konkluderer med at det er flo og fjære som er grunnen til at isen ikke legger seg.

Toralf snakker videre om byens fiskerihistorie. Det blir snakk om havsaltet som var en viktig salgsvare før i tiden for at folk skulle kunne bevare mat over lengre tid.

Lærte om verdalsraset

Elevene var litt frosne på grunn av regnet, men kviknet litt til da Toralf startet fortellingen om bybrannene. Videre tok de turen lengre ned i gata der elevene ble fortalt om Verdalsraset. Her demonstrer Granaune hvor stort raset var:

– Hvor mange år tror dere det hadde gått om dere skulle kjøre vekk raset med en stor lastebil?

Elevene løftet beskjedent på skuldrene. Toralf forklarer at kanskje tippoldebarna til elevene hadde kunne avsluttet ryddingen i løpet av livene sine. Da han sa det, falt haken til enkelte ned. Noen lo av forbauselse også.

Videre gikk de innom Emilies Hus som ligger i Sjøgata 40. Arbeidsboligen fra 1897 var det som fanget størst oppmerksomhet fra syvendeklassene. Spesielt godt syntes de det var å kunne sette seg ned med tak over hodet.

Her ble de fortalt at opp mot elleve mennesker hadde bodd i huset samtidig. Det var ikke store plassen å bevege seg på, så da elevene hørte dette sperret enkelte opp øynene.

Mange elever innom

Etter en times tid ute i kulda tok byvandringen slutt. Nå ventet vaffel og saft på elevene inne på dampskipsbrygga. Her kan Annar Johansen fortelle at de venter enda en gruppe elever senere i dag.

– Det varierer veldig i hvor mange elever som besøker oss. Når vi har tretti elever her deler vi de i to grupper, der den ene gruppen går på byvandring samtidig som den andre gruppen får høre lokalhistorien om Marsimartnan.

Både Granaune og Johansen understreker at det er enklest når de har en liten gruppe på besøk.

Den kan heller ikke være for liten da det raskt kan bli få som vet svarene på spørsmålene de stiller elevene. Det blir vanskeligere å undervise når man bare kommuniserer en vei.

Quiz

Etter at elevene hadde fått varmen i seg er det Annar sin tur å lede gjengen.

Han tar de med opp på loftet på dampskipsbrygga der det er museum.

Han snakker om Marsimartnan og legger stor vekt på Jemtlands del av historien.

I del to av besøket er elevene litt mer med i undervisninga. Med vaffel i magen er de ivrige på å besvare spørsmålene Annar gir. Han avslutter det hele med en oppsummerings-quiz der de fleste elevene hadde fått med seg det meste som ble sagt.