Oppslutningen om skogbruksplanene har vært så godt at skogbruksrådgiveren tar beskrivelsen norgesrekord i sin munn. Hele 97 prosent av skogeierne i Verdal kommune har nå fått på plass sine planer, til sammen 288 i tallet.

–Planene legger føringer for all hogst, og er enkelt forklart en vareopptelling av de verdier du har i skogen, både innen tømmer og annet sortiment, sier Are Søreng som i fjor høst ble tilsatt som skogbruksrådgiver Innherred samkommune.

Skogbruksplanene brukes av skogeierne som et arbeidsverktøy som gjelder skjøtsel og forvaltning i mange år framover i tid. Blant annet forteller den noe om ungskogpleie, avvirkning eller for den saks skyld vegbygging.

Over 3000 hektar

Av produktivt skogareal, finner vi i Verdal kommune vi 307.000 dekar. Det innbefatter også arealet som er under favnen til Verdalsbruket. Inkludert i arbeidet med skogbruksplanene, har det også inngått en miljøregistrering, og denne har i alt gitt cirka 10.000 dekar med såkalte miljøregisterte figurer (MIS-figur), det vil si arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på, og som underlegges spesielle restriksjoner for avvirkning.

–Som skogeier plikter du ikke å ha en slik plan, men dersom du skal levere tømmer, får du ikke solgt det uten å være miljøsertifisert. Det vil si, en tømmerkjøper har i dag ikke lov å kjøpe tømmer fra andre enn sertifiserte skogeiere, forklarer Are Søreng.

Miljøsertifiseringen beskriver en rekke regler for hvordan hogst kan eller skal gjennomføres på eiendommen, blant annet for å unngå et det drives rovdrift av skogen.

Skogbruksrådgiveren i Innherred samkommune har ikke rukket å trekke noen konklusjon som tegner et tydelig bilde av situasjonen for den produktive skogen i Verdal, men peker på at eldre skog, samt liggende død ved, synes å være en gjenganger i de områdene som har merkelappen «MIS-figur».

–Ellers har det i Verdal vært hogd en god del ungskog, og det er ikke særlig bra, sier han. Hogging av ungskog vil på sikt tappe skogen for verdier.

Får penger tilbake

Blant de treprosentene som ikke har levert sine skogbruksplaner, finner vi hovedsakelig skogeiere med små skogarealer, eller som driver kun med vedproduksjon. Hvis de på et senere tidspunkt tenker å avvirke skogen og selge tømmeret, er også disse avhengige av en miljøregistrering. Det må i så fall skje ved selvkost.

Av dem som allerede har sine planer klare og har deltatt i arbeidet ledet av Verdal skogeierlag og Verdalsbruket, venter en tilskuddsordning som gjør at store deler av utgiftene dekkes av staten. Fylkesmannen er i disse dager i ferd med å føre over tilskuddet til den enkelte skogeier, men ikke alle har informert om sine bankkontonummer.

–Jeg har ringt rundt til mange av skogeierne for å få dette oppdatert, men skulle det fortsatt være noen som ikke har oppgitt informasjonen, ta gjerne kontakt, oppfordrer skogbruksrådgiver Are Søreng.

I fjor ble det hogd 47.850 kubikkmeter tømmer i Verdal, en økning på cirka 11.000 kubikk fra året før. I Levanger ble det i fjor hogd 36.300 kubikkmeter tømmer. Verdal står for cirka 10 prosent og Levanger for cirka 7 prosent av den totale avvirkningen i Nord-Trøndelag. Statistikken forteller videre at det i 2016 ble plantet 287.000 trær i Verdal, mens det i Levanger ble plantet 320.760.

I Levanger skal det også utarbeides nye skogbruksplaner, men arbeidet ligger ennå noen år fram i tid.

Lære skogen å kjenne

Som avslutning av prosjektet, inviterer Verdal skogeierlag til et kurs. Et kurs som har ligget inne i prosjektplanen, og som hver enkelt skogeier derfor har betalt for.

–Anbefalingen er at vi som skogeiere er med på kurset for å lære om hva planen kan gjøre for oss, og litt om hva vi må forholde oss til som skogeiere. Dette være seg miljøforskrifter og skogstandarder, og så videre. Kanskje mange også lærer skogen sin bedre å kjenne, sier Mette Karlgård, leder i Verdal skogeierlag.

Mette Karlgård, leder i Verdal skogeierlag. Foto: Roger M. Svendsen

Hun håper kurset appellerer bredt, og at det blir et stort oppmøte. Også blant dem som ikke er medlemmer i skogeierforeninga, eller som ikke har vært med på skogbruksplanen.

–Alle er velkomne på kurs, fastslår hun.

Det viktigste er at vi får med oss flest mulig. Her er det også mulig å spørre om hvordan forskjellige ordninger som gjelder, og hvilke kontakter som brukes for å få hugget, utført ungskogpleie eller plante et felt. Det har kommet en del nye ting også, som ny skogbeskatning, ny skogstandard, nytt tilskudd om miljøplanting av skog, informerer Karlgård.

Kurset finner sted i starten av mars. Deltakerne deles inn i grupper, basert på erfaring og disponibel tid på dag- eller kveldstid. Det er selskapet Foran Norge som står bak kurset. Påmelding skjer til skogbruksrådgiver Are Søreng eller til lederen i Verdal skogeierlag.