– He, he... Vi supermosjonistene prøver vel å tone ned at vi trener så mye, men jeg må vel innrømme at det blir en god del timer som blir loggført på sykkelsetet eller på ski i løpet av et år.

Olve Skjetne er som mange andre godt voksne menn som trener mye. Du har sikkert møtt dem. De som bruker en drøy time rundt Tomtvatnet, og gir inntrykk av at sykkelen nærmest ble funnet fram fra garasjen dagen før selve konkurransen.

Det stemmer nok ikke helt, for det ligger en del treningstimer for å klare merket på Birken, enten det er med ski på beina eller på sykkel. 67-modellen kan fortelle at sist lørdag ble det «en fem-seks mil på sykkelen», som han sier det, før det søndag ble fulgt opp med tre mil i langrennssporet.

Leger i alle retninger

Bosatt på Gjøvik siden 1998 med legekone Gro og barna Tomas på 18 og Mari på snart 15 år.

I Levanger bor legepappa Atle og mamma Anne-Brit – begge fortsatt aktive på mange fronter, selv om de har rukket å passere 70 år begge to.

Bror Kyrre (43) bor også i Levanger, og er hjertespesialist ved sykehuset her.

– Han hermet etter storebroren sin, sier Olve spøkefullt om det valget.

For det har blitt mange leger i familien Skjetne, og Olve må nok innrømme at det hadde nok litt å si at pappa jobbet innen samme bransje.

Tilfeldig valg

Familien Skjetne kom flyttende til Levanger i 1971 på grunn av pappa Atle sin turnusjobb. Olve vokste opp på Nesset – i Sørkleiva, og var russ i 1986.

Etter befalsskole ble det medisinutdanning i Oslo. Der møtte han kona Gro, og sammen dro til faktisk til Levanger for å gjøre unna turnustjenesten sin.

Men i motsetning til sin far, så returnerte sønnen til Østlandet, men denne gangen falt valget på Gjøvik.

– At det ble Gjøvik var vel litt tilfeldig. Vi trivdes godt i Levanger, men jeg fikk jobb her, og Gro har sin familie boende på andre siden av Mjøsa – på Hamar.

Siden har de altså blitt der, og det tyder på at det også går an å bo i mjøsbyen. Olve forteller at byen på mange måter kan sammenlignes med Levanger. Kort vei til fjell og natur, samt Norges største innsjø like ved, samt gode oppvekst vilkår for barna.

Hva savner du fra Levanger?

– Med hele familien der oppe, så er det klart at det er et savn til tider. Og jeg får litt hjemlengsel når vi kommer kjørende om sommeren innover Innherred – med bølgende landskap og frodige åkrer, og Trondheimsfjorden «glinsende» i bakgrunnen. Jeg skal ærlig innrømme at det blir ikke det samme med Mjøsa.

Hva savner du minst?

– Magneten rett og slett. Jeg er så gammel at jeg husker hvor mye liv og røre det var i sentrum før Magneten åpnet. Mange småbutikker i flotte trehus. I flere av dem bodde eierne av butikken i etasjen over. Det hadde vært artig hvis den tiden hadde kommet tilbake.

Ditt beste minne fra Levanger?

– Nessegaloppen på jordene ved ungdomsskolen. Det var stort å oppleve Oddvar Brå og Juha Mieto på nært hold. 17. mai-feiringene i Sørkleiva er også gode minner. Da var det først selskap i hagen til Ole Erikstad, og på kvelden var det fotballkamp i trøa mellom de voksne og ungdommen. Det var blodig alvor skal jeg si deg.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

– Facebook er jo et bra verktøy i så måte. Flere deler jo ting som skjer i Levanger. Foreldrene følger også godt med på hva som rører seg. I tillegg så tar jeg turen nordover et par ganger i året.

Hva skal til for at du bosetter deg i Levanger?

– Jeg må vel innrømme at det er vel ikke noe som akkurat står på programmet nå. Vi trives på Gjøvik, barna er vokst opp her, men selvsagt – hva som skjer i fremtiden vet man jo ikke. Sykehuset i Levanger har et godt renommé, og jeg skulle ikke hatt noe imot å jobbe sammen med «brosjan» der en gang.