Boye Ullmann viste til tidligere EU-minster Vidar Helgesen og slo fast følgende virkelighet: – EØS-avtalen er effektiv for å måke EU-rett inn i norsk rett. 10.000 vedtak har Norge fått inn i lovverket siden vi ble med i EØS i 1994.

Sitter langt inne

En av Norges skarpeste kritikere av EØS-avtalen, Boye Ullmann, snakket et tydelig språk på det åpne møtet i Fellesforbundet tirsdag kveld. Organisasjonsarbeideren i Rørleggernes fagforening i Oslo har ingen tro på at EØS-avtalen ryker med det første, men han lever i håpet.

– Det er flertall på Storinget for avtalen og det er faktisk flertall på Stortinget for EU-medlemskap. Så avtalen sitter nok langt inne. I fagbevegelsen er den derimot veldig omstridt, sier Ullmann til Innherred.

Valgkamp-tema?

EØS-avtalen er ikke den mest åpenbare og populære saken i valgåret.

– Men den er et viktig tema, og media er fortsatt interessert i saker som har med sosial dumping og arbeidskriminalitet å gjøre, fastslår Ullmann.

Går det som han og likesinnede ønsker, kommer spørsmålet opp til debatt på LO-kongressen i mai. Det er både for og imot i Fagbevegelsen, et omstridt spørsmål som kan bli svært hett.

– Det er fire fagforbund som nå har krystallklare vedtak på at vi må ut av EØS. Og Fellesforbundet er kløvd på midten, sier Ullmann.

Siden avtalen ble undertegnet i 1994 har EØS gitt Norge markedsadgang til det store EU-markedet, på linje med medlemslandene i Den europeiske union. Tilhengerne fremholder at avtalen er livsviktig for norsk eksportindustri at Norge slutter opp om EØS-avtalen.

Uthuler arbeidsvilkår

Det som gjør det hele til et tilbake-vendende stridstema i fagbevegelsen, er utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

Da EØS-avtalen trådte i kraft sto medlemsstatene mer eller mindre fritt til å kreve hele sin lovgiving om lønns- og arbeidsvilkår etterlevd av arbeidsgivere fra andre medlemsstater. Senere har EU endret regelverk for det felles markedet for tjenesteyting, med direkte virkning for norsk arbeidsliv.

– Nå er situasjonen godt til å bli stadig verre, ifølge Ullmann.

– Forutsetningen for ja til EØS var at arbeidslivet ikke skulle forringes. Det skulle være nulltoleranse til sosial dumping. Man skulle gå styrket ut gjennom EØS-avtalen og faglige rettigheter. Dette var et nasjonalt spørsmål og helt og det var sånn det var lovt.

Ullmann har vært med og avdekket sosial dumping på Østlandet, og han advarer mot utviklingen.

«Bedre» i rallartiden

– Hvorfor er det umulig å stoppe sosial dumping?

– Fordi vi har fri flyt av arbeidskraft og tjenester i kombinasjon med fri flyt av kapital og den frie etableringsretten. Vi har opp gjennom årene hatt et fritt skandinavisk arbeidsmarked. Det har fungert fordi vi har hatt en høy organisasjonsgrad. Vi har hatt like lønns og arbeidsvilkår, til og med i fattige tider og den gangen det var rallere, sier Ullmann.

Færre organiserte

Arbeidskraften som kommer til Norge i dag er fra land med en månedslønn helt ned i 3000 kroner.

– Mange av disse er pendlerne føler ikke ansvar i det nye landet, og da er det tungt å melde seg inn i en fagforening. Resultatet er at organisasjonsgraden stuper. Med denne utviklingen forvitrer den norske modellen, som har en relativ sterk fagbevegelse, sier Boye Ullmann og legger til: – De som snakker om «Ja til EØS» og samtidig skal ha faglig politisk samarbeid – ja... det er som om når det ene eter opp det andre.

På det åpne Stiklestad-møtet var det rundt 20 frammøtte. De fikk også høre Siv-Lena Mjønes. Hun kom inn på de betydelige utfordringene norsk arbeidsliv har med midlertidige ansettelser og bemanningsbransjen. Mjønes har skreve en masteroppgave om «Den nye bemanningsindustrien».