Innherred kjørte en forslagsrunde for noen uker siden, og blant forslagene ble noen valgt ut til å stemmes over.

Stokkvola

Tekst: Torbjørn Nyborg. Foto: Per Birger Mossing.

Stokkvola, med sine 516 moh, ligger nesten rett sør og i gangavstand fra Åsen sentrum.

I «gamle» dager var det tre hovedstier opp til Stokkvola eller «Våttån» som de da sa. De som bodde sør og vest for Åsen sentrum gikk opp Hønkleiva. Den er i dag merket ifbm 10 på topp til Skordalsvola.  Øvre Åsen hadde to valg, en sti som går fra Stokkmyra og rett opp på nordsida av toppen. Denne leia er meget bratt og krever kondis. Den andre er fra Tillmyra til Haugatjønna og videre opp til toppen.

I nyere tid ble det anlagt en sti fra skihytta og opp til toppen. Da Åsen fikk et prosjekt ifbm at Levanger by fylte 1000 år, ble det bygget en flott tursti i nesten samme trasè – 1000-årsstien.

Det er ikke så rart at folk blir tiltrukket av toppen på Stokkvola. Når man kommer opp i klarvær, opplever man en panoramautsikt av det sjeldne. Ser man mot vest så ser man langt ut over Tronheimsfjorden med sine øyer og halvøyer. Ved solnedgang kan det være litt av et skue. Mot nord ser man langs E6 helt inn til Inderøy . Vender man blikket østover og sørover, ser man et flott fjellterreng med høge fjelltopper helt inn mot svenskegrensa. Det  blir sagt at vi ser 7 kirker fra toppen av Stokkvola i klarvær.

Hele området rundt toppen er tilrettelagt for friluftsliv. Det kan fiskes i Haugatjønna, Kortåstjønna, Møssingvatnet og Rotbutjønna. Alle ligger like i nærheten av en sti opp til toppen. Man kan legge opp til flere rundturer etter oppmerkede stier, og det er muligheter for å teste kunnskapen om kart og kompass mot utsatte poster (Skøynar). Den siste «juvelen» er 1000-årsstien.

Her kan man møte folk i alle aldre, fra mange land, med barnevogn og noen i elektrisk rullestol. Underveis på stien er det satt ut flere benker for en god rast, og det er to gapahuker ved Volbekken bru hvor det også er laget en grillplass. På toppen kan man sitte og nyte medbrakt saft eller kaffe ved utsatte benker eller, hvis vind og regn, inne i gapahuken.

Stokkvola er lett tilgjengelig for alle. Flere og flere turister etterspør nettopp slike opplevelser. Blir en slik perle for lite utnyttet for å få stoppet turistene en dag eller to i Levanger?

Bokkhaugen

Tekst: Kjellrun Skjerve. Foto: Tove Nordgaard.

Et vakkert utsiktspunkt, tilgjengelig for de fleste. Den tilrettelagte stien til toppen starter fra Lundsbustaden, som kun ligger en kort kjøretur fra sentrum. Det er radig å ta en rask trimtur og samtidig nyte fin natur. Stien kan benyttes av rullestolbrukere opp til Langfylltjønna, hvor det er laget to store sittegrupper. Området på toppen er utstyrt med en gapahuk, som er god å søke ly i for vær og vind, og det er sittegrupper og bålpanne med ved der. Her kan man sitte og nyte utsikten, fundere på hva man ser, høre stillheten og kose seg med medbrakt niste.

Utallige bilder blir tatt, og mange blir foreviget med horisontens vakre farger som bakteppe. Man kan tenke seg soloppgangen, solnedgangen og det å være ovenfor skoddehavet som inntuller landskapet under toppen. Det er bare fantastiske opplevelser.

Det er ekstra motiverende med et fint turmål for barnehagegrupper, trillegrupper eller rett og slett besteforeldre med barnebarn på tur. Bokkhaugen egner seg også som kulturarena. Ved tre anledninger har det blitt arrangert kulturopplevelser der, den siste var «Opera på fjellet», som ble en stor suksess der folk strømmet til. Bare fantasien kan sette begrensninger.

Frolfjellet med Vulusjøen, Hårskallen og Roknesvollen

Tekst: Ut.no, Roknesvollen.no, Skallstuggu.no. Foto: Marit Hæreid Sandstad

Frolfjellet med Vulusjøen som utgangspunkt gir mange muligheter sommer som vinter. Hårskallen er en fin tur i forholdvis lett terreng.

Toppen er det høyeste punktet i Levanger. Kjempefin og tydelig sti hele veien fra Skallhytta. Dette er ingen lang tur - beregn 30-45 minutter opp til toppen.

Hvis man ønsker en lengre tur, er det supert turterreng videre innover i fjellet når man har kommet til toppen, der du blir belønnet med fantastisk utsikt hvis været er bra. Fjellet har en meget interessant flora, og fremstår som en utpreget isolert utpost i Innherreds lavlandsområde. Roknesvollen seter ligger i idylliske omgivelser på Frolfjellet i Levanger, midt i Forra naturreservat.

På sommerstid fylles setra med dyr og folk som bidrar til levende seter. Det er også åpent for besøkende hver dag i skolesommerferien, med salg av skeibladkak og kaffe. Det arrangeres også sommerleirer for barn og unge i alderen 8 – 14 år, og dagene fylles med stell av dyrene som finnes på setra, kanoturer i Forra / Storelva, bading i Heståa, overnatting i lavvo og mye mer! Seteren ligger 2 kilometers gange fra parkeringsplassen, og stien er godt merket.

Skallstuggu ligger i naturskjønne omgivelser ca 2 mil fra Levanger sentrum. Hytta ligger på ca 440 meter over havet med gode parkeringsmuligheter sommer som vinter. Ifra hytta kan man gå til Hårskallen som ligger på 735 m.o.h, og få nyte kjempeutsikt over store deler av Trondheimsfjorden. Alternativt kan man fiske, benytte båt på Vulusjøen som ligger 150 meter ifra hytta, eller på vinteren benytte de mange skiløypene i området.

Staupshaugen

Tekst: Bendik Holt. Foto: Espen Aamo Storhaug.

Helt siden tidlig på 1980-tallet har jeg hatt et forhold til Staupshaugen som trenings og rekreasjonsområde. For en som er oppvokst uten treningsstudio, og tilrettelagt frileik, så har Staupshaugen vært en analog drøm til min egen barndom. Passe vilt, passe nært, passe ustelt, og akkurat passe bratt.

Første møte var som besøkende på Levanger, senere som fastboende et annet sted i byen, og nå som nærmeste nabo. I et historisk perspektiv er jeg blitt fortalt at i tidligere tider så valfartet folk til Staupshaugen helt fra Trondheim for å slappe av , sole en vinterblek kropp, og kanskje ta en dukkert på Sjøbadet. Jeg har også fått høre at Staupshaugen var passe avsides  og vill slik at man i tidlig ungdom rimelig trygt kunne fyre opp sin første røyk i «grevlinghiet», eller gå på oppdagelsesferd i bøkeskogen.

Mange har også barndomsminner knyttet til blomster og flora. «Hemmelige» plasser for liljekonvall og andre vekster. Likeså har mang en russ hatt sin høytidelige dåp i haugen. For ikke å glemme alle de som har løpt, hoppet på ski, syklet eller sparket fotball på noen av de skrå plenene. Utallige timer med trening , svette og moro ligger lagret under tjukke lag med løv. Bare for noen år siden,  så stod det ganske dårlig til med Staupshaugen. Stier begynte å gro igjen, og det gikk lengre og lengre mellom hver gang gresset ble slått. Jeg må derfor erkjenne at jeg flere  sommre «hjalp» kommunegartneren med  å holde stiene på kryss og tvers i haugen åpne.

Så plutselig en dag, hørtes motordur! Stier ble strødd, trær ble felt for å gi bedre utsyn, benker ble satt ut,  ildsjeler med god hjelp av idrettslag og kommunen fikk bygget en TRIM-trapp. VIPPS så var man aldri mer alene på treningstur i STAUPSHAUGEN.

STAUPSHAUGEN har fått en «ny vår», sommer som høst og vinter. Stier brøytes, gresset blir klippet , trær beskjæres, og haugen før den oppmerksomhet den fortjener.

Ikke for mye, akkurat passe. Jeg har drøm  om at en dag vil noen sitte på en benk der det  står «In memorial» den dagen jeg har takket for meg på denne jorda.

Til da vil jeg fortsatt gjøre unna mine ukentlige treningsturer i byens beste og mest sjarmerende «treningsstudio».

Røstad med kjærlighetsstien

Tekst: Turskiltprosjektet. Foto: Espen Aamo Storhaug og Øyvind Nybakken.

Kjærlighetsstien snor seg over Holmgangen og opp den lille bakken til Holmhaugen. Den var i gamle dager husmannsplass under Røstad nordre som staten kjøpte i 1899 og bygget en spesialskole der.

Holmhaugen ble flittig brukt som samlingssted med båltenning og leiker for elever og personale. Spaserer du videre langs sjøen, kommer du til naustet og forbi Nordlåna på Nord universitet. Videre går du opp mot Røstad øvre. Så går stien mellom Filmfabrikken og Kjerkhaugen. På denne haugen ble det i 1898 bygget en trekirke.

Da kirka var ferdig tømra, ble den tatt ned og fraktet med båt til bestemmelsesstedet Kabelvåg. Der står Lofotkatedralen den dag i dag, og er den største trebygningen nord for Trondheim.

I dag er kjærlighetsstien ofte bruk til trim og trening, samt som turområde – til for eksempel nye Røstad strand. Det er flere fine stoppesteder underveis både langs stien og ved Trønderhallen og det nye uteområdet på Levanger ungdomsskole.

Våttåberget

Tekst og foto: Arve Brenne

Våttåberget i Levanger kommune ligger mellom Ekne og Ronglan. Toppen rager 248 meter over havet. Våttåberget er et meget populært turmål både for lokalbefolkningen og andre.

Veien/stiene er godt merket med skilter fra tre forskjellige steder hvor det er muligheter for parkering.

På parkeringsplassene er det informasjonstavler. Noe bratt stigning siste delen mot toppen. Godt fottøy anbefales. Kan være noe krevende om vinteren. Flott sommertur.

Parkering: Kjølen Nordre - ca. 1 km til toppen, Strandkorsen - ca. 2,5 km til toppen, Perhaugen - ca. 1,5 km til toppen

I løpet av 2016 ble det bygd et nytt utsiktstårn på toppen – tårnet ruver 12 meter over bakken - som gir samtidig en fabelaktig utsikt over bygda. Dette er en rekonstruksjon av et tilsvarende tårn her tidligere. I nedre del av tårnet er det bygd en gapahuk med bålplass og grue slik at man kan ha tak over hodet og fyre opp bål hvis ønskelig.

Det nye tårnet er bygd på dugnad av lokalbefolkningen og finansiert av lokale bedrifter og lokale lag og foreninger.

Våttåberget brukes til mange forskjellige arrangement som; barnehageturer, skoleturer, pensjonistturer, friluftsgudstjeneste etc. Våttåberget er en av de mest besøkte postene i 10 på topp i Levanger.

Tur til Våttåberget anbefales!