Nærmer du deg Vuku sentrum vestfra har du kanskje lagt merke til et bygg - eller snarere et tilbygg - som skiller seg ganske så tydelig fra den tradisjonelle byggestilen vi vanligvis finner på trønderske gårder.

Kanskje har du spekulert på alle de små vinduene, og fundert på hva husets vegger rommer av innhold og detaljer. For det er en god stund siden det var sauehold ved gården Auskin. Det er nemlig et solid stykke forvandling som har preget stedet de siste åra, og fra 1. mars kunne Mona Helene Sand (48) endelig klippe snora: «AKS - Auskin Kreative Senter».

Mona Helene Sand er glad i gjenbruk. Materialene i denne trappa kommer fra det gamle sauefjøset.

–Et sted for kreativ selvutfoldelse, meddeler innehaveren. Som den korte oppsummeringen.

I en litt mer detaljert beskrivelse, kan vi også ta med dette: «Tilrettelagt legfolk og profesjonelle med høye krav til fagnivå og pedagogisk formidling. Med tverrfaglig kompetanseutvikling mellom håndverk, kunst, terapi og forskning. Vi tilbyr utleie av verksteder og spesialrom med boenheter for lengre forløp, og å holde symposium/eventer med invitert ekspertise på respektive fagfelt. AKS tilbyr også overnatting for pilegrimer og andre reisende.»

På mange måter framstår nok AKS som en smeltedigel for det som måtte finnes av skaperlyst, og da gjerne med håndverksfagene som utgangspunkt, myntet både på profesjonell og amatør, på grupper og enkeltpersoner. Mona Sand åpner døra for alle sammen, kreative folk på alle nivåer.

Atelier-rom godt egnet til kurs innen tegning, maling, papir, tekstil, eller sang, dans og yoga.

–Har du en kommode du ønsker å restaurere, men mangler verktøy til å gjennomføre jobben, ja, da kan du komme hit og knote, billedgjør hun.

Fra Lofoten til Vuku

Den kreative gründeren har både verktøy og egnet husrom, og trenger du hjelp eller faglig innputts, leier hun også ut fagkompetanse fra gårdens egne ressurspersoner. Både hun selv og hennes ektemann Kai Johansen har bred yrkesfaglig bakgrunn innen kunst og håndverk. For innherredsbyggen trenger vi ikke gå lenger enn til «langhuset på Stiklastadir» (vikinghuset) for å finne et godt synlig eksempel på parets bumerke. Byggingen er i stor grad årsaken til at paret vendte nesa sørover etter å ha bodd i Lofoten i mange år, og da anledningen til å gå på med krum hals, skaperlyst og i mange tilfeller ei skarp øks i egen heim bød seg da gården Auskin i Vuku kom som salgsobjekt var det bare å slå til.

Alle soverommene har hver sine særpreg.

Realiseringen av en drøm hadde nyss startet. Hvor mange timer som ventet før prosjektet var i havn, var det på det tidspunktet kanskje greit ikke å vite noe om. I alle fall når det gjelder de mange rundene med bankene, søknadspapirene og med «byråkratinorge» generelt, for det har ikke alltid vært like enkelt å overbevise folk med nøkkelen til hvelvet om at konseptet i Vuku er liv laga.

Da er det godt at gründeren slår fast at hun ikke er redd for å stå i kaos. For Mona Sand handler det om å gjøre Auskin Kreative Senter til et levebrød. Derfor gleder hun seg over å konstatere at drømmen er i ferd med å bli en realitet. Mellom åtte og ni millioner kroner etter at hun bestemte seg for å omsette idé til handling.

–Jeg var nok ei skikkelig maskjerring. Jeg ga meg aldri. De gangene det så ut til at prosjektet gikk rett i dass, var det likevel som om jeg så det inni meg at det straks kom til å gå bedre. Hvis det ble stopp, var det dessuten ikke mitt tap, men deres, humrer hun. Og har nok grunn til å tenke på de tre siste åra som ei eneste lang arbeidsøkt. På et tidspunkt følte hun presset så nærværende at hun knakk ei tann mens hun sov. I tillegg opplevde hun å miste hår som følge av stressnivået. Det siste halve året har det stort sett gått i 16-timers arbeidsdager.

Et rom som kan brukes til mangt, eksempelvis fellesmeditasjon, undervisning eller andre samlinger.

Begynte låveromantisk

Like før avisa Innherred svinger inn på gårdstunet, hadde hun ønsket velkommen til en gjest fra Ungarn, og senere på kvelden venter hun storinnrykk av ytterligere gjester fra nord og sør når et kull fra Sattva Kunstterapeutisk Institutt inntar arenaen, og blir ved senteret i mange dager.

Bare siden åpningen i slutten på februar har hun hatt 300 liggedøgn. Til nå har hun i år booket hele 1500 liggedøgn. Mona Sand har i alt 30 sengeplasser å tilby i Auskin Kreative Senter. I tillegg kommer tilhørende bofasiliteter, samt arbeidsrom, verksteder, meditasjonsrom, kontor, lager og ikke minst en svær takterrasse.

Det nye tilbygget på gården har hun tegnet selv. Det 450 kvadratmeter store bygget står i skarp kontrast til eksisterende bygninger. Etter hvert som skissene tok form, ble det naturlig å gjøre det på denne måten. Ikke minst også for å imøtekomme både økonomiske og tekniske krav.

Kontrastene preger ny og gammel bygningsmasse.

–Jeg begynte låveromantisk, men fant det for kostnadskrevende. Så ville jeg ikke mikse moderne løsninger inn i gammel byggeskikk, vinduer med sprosser på utsiden. Nei, da fikk jeg heller gå andre veien, og jeg kan vel også si heldigvis. Saltak-formen på den gamle delen beholdes, mens tilbygget har flatt tak. Norge er ikke bare 1850 med røde låver. Norge er også i dag, utdyper hun. Og føyer til:

–Huset er på mange måter mitt eget lerret, forteller hun, og avslører samtidig planer om en kommende dekor på den store murflata som vender inn mot tunet.

Innvendig er det en behagelig moderne komfort, men samtidig bærer møblement og interiør, samt en del praktiske løsninger, preg av gjenbruk.

Da den delen av driftsbygningen hvor tilbygget i dag står ble revet, tok de det ned bit for bit. Materialet ble møysommelig plukket bort og lagret. Med andre ord er det nok å ta av, også i tiden framover. For det er ikke slik at Mona har tenkt seg å gi seg med dette.

–Grunnlaget er lagt. Nå har vi tid til å leke oss, meddeler hun.

Vi har mistet evnen til å reparere

Det norske samfunnet har innrettet seg slik at vi bruker og kaster. På vegen har vi mistet evnen til å reparere våre egne ting, påpeker gründeren. Og liker ikke utviklingen. Derav også noe av motivasjonen bak AKS.

Et velutstyrt treverksted finner vi også.

–Som du ser er jeg veldig glad i gjenbruk, forteller Mona Sand i det hun tar imot oss på gården denne marsdagen, like før vårjevndøgn. Det svever noen snøflak i lufta og vinden bærer bud om at vinteren kanskje ikke helt har tenkt å takke for seg riktig ennå. Vi får et inntrykk av at været heller ikke påvirker gårdeieren i særlig grad, selv om 48-åringen ser fram til vår og sommer, og det som i praksis blir startskuddet for å iverksette de mange ideene hun har for utearealet. Enn så lenge er det fullt kjør i det som måtte finnes av kriker og kroker i eksisterende bygninger på gården. Riktignok har AKS offisielt åpnet for publikum, men det vi møtes av i dag, er like fullt bare starten på det som etter planen skal vokse ytterligere. Lista over planer er lang, og kanskje lenger enn døgnets 24 tilmålte timer tillater, men Mona Sand ser ikke mørkt på den slags detaljer.

Gode mlighet for selvhushold, og god plass til mange rundt samme bord på kjøkkenet.

Lidenskapen for det som fyller dagene hennes er tydelig, og vi er ganske sikker på at det også er ektefølt. 48-åringen snakker engasjert om det hun brenner for, enten det er AKS, økologisk jordbruk, historie, Miljøpartiet De Grønne, håndverkstradisjoner som svinner eller for den saks skyld hullene i timeplanen på skolen. For eksempel det vi i «gamle dager» kjente som sløyd, som i dag favnes av «kunst og håndverk», men som ifølge Mona Sand kan få en noe stemoderlig tilnærming i dagens skoleverk fordi fagkunnskapen, interessen og utstyrsparken ved den enkelte skole kan være så forskjellig.

–Hvis vi ser på gjennomsnittstallene, viser all forskning at de skolene som har fokus på kreative fag, også er de som leverer bedre karakterer i andre fag. Likevel er det på kreative fag vi kutter, sukker 48-åringen.

Mona har selv bakgrunn som treskjærer. Og hun har også lærer ved Sattva Kunstterapeutiske Institutt som er en skole for utdanning av kunstterapeuter, og som i kjølvannet av AKS-etableringen har flyttet utdanning- og kursvirksomhet fra Tromsø til Vuku.

Bobler av ideer

Nå vil hun at Auskin Kreative Senter kan være med og demme opp for at håndverkstradisjoner renner ut med i sanden med nye generasjoner.

Som treseterne i gamle dager? Neida, her skal det settes opp skillevegger slik at du kan gjøre jobben alene.

Og da mener hun kursene må være innordnet på en sånn måte at også ungdommen finner det både interessant og morsomt å delta. Tilgangen til profesjonelt verktøy og pedagoger med blikk for hva ungdom tiltrekkes av, er naturlige stikkord for å få fagene il å appellere.

For skal du jobbe kreativt, bør håndverket ligge der som en basis. Du bør kunne det. Det er nok av dem som designer et produkt, for så å sende det til Kina for å få det produsert og som likevel kaller det norskprodusert kunst.

–Det holder ikke, mener Mona Sand.

Hun påstår selv hun er lat, men da dreier det seg nok i så fall om en litt alternativ definisjon.

–Jeg kan lage en skulptur, men jeg orker ikke stå å lage ti likedanne, forklarer hun. Underforstått, hun tyr aller helst til nye prosjekter. Og ideene til disse bobler det til gjengjeld over av. Målet er nemlig å jobbe seg gjennom hele låven, hvilket betyr at det med åra også vil dukke opp nye rom, verksteder og fasiliteter.

Her har du muligheten til å spasere rett ut fra atelier til stor hage og bålplass.

AKS tilbyr per i dag et godt utstyrt treverksted, egnet både for grupper og enkeltpersoner. Her finner du arbeids- og høvelbenker til 15 personer, samt både moderne verktøy og tradisjonsverktøy, i tillegg til en stor maskinpark.

–Her kan du hugge skulpturen du drømmer om, alene eller med tips og råd underveis fra lærer, foreslår Mona Sand. Senere kommer det også ei smie for metallarbeid. Videre har AKS et atelier-rom med plass til 30 personer. Dette egner seg til kurs med myke materialer som tegning, maling, papir, tekstil, eller kanskje også dans og yoga. Mona Sand leier dessuten ut til lokalene til sammenkomster som bryllup, konfirmasjon, bursdager eller andre arrangement.

En kveld i uka byr hun på fellesmeditasjon, åpent for alle interesserte.

Senteret tar høyde både for selvhushold og servering.

–Maten som serveres er økologisk, lokal og basert på tradisjonsrike mattradisjoner tolket på nye måter, forteller Mona Sand, og ser på sikt også for seg et samarbeid med et lokalt andelslandbruk.

–Det er viktig å ha noen drømmer, sier innehaveren.

–Auskin Kreative Senter hadde ikke vært en realitet uten at det først var en drøm.