Mari Størvold Holan er odelsjente på hjemgården i Holan på Skogn, men har foreløpig ikke satt seg noen planer om å flytte hjem fra Byåsen i Trondheim. Der er hun nemlig travelt opptatt med både jobb, familie og husutbygging.

–Det er klart at jeg tenker på odelsretten. Det blir et annet forhold til en gård enn et vanlig hus. Så vi får se om jeg tar over hjemgården en dag, men jeg har nok noen år på meg ennå, heldigvis, sier hun og ler.

Siden 2009 har hun jobbet som rådgiver i Norsk Folkehjelp, hvor hun innehar en nasjonal rådgiverrolle rettet mot ungdomsbevegelsen i folkehjelpsforeningen.

Jobbet i slummen

Hun gikk grunnskolen på Skogn, før videregående skole på Levanger. Deretter gikk turen til Bergen for utviklingsstudier, før hun flyttet til Trondheim for å ta mastergrad.

Men hun rakk også å ta et friår etter videregående, for å jobbe i slummen i Bangalore i India samt å backpacke gjennom landet og reise tilbake til Ghana, hvor hun hadde et utvekslingsår i videregåendeskolen.

–Jeg tok et år der jeg ville gjøre noe annet, og det er jeg veldig glad for, sier hun og kaller det en dannelsesreise i et ekstremt land.

–En får satt noen perspektiver, men det spørs hvor mye ei jente på 20 år kan bidra på noen måneder, sier hun.

Fikk drømmejobben

Nå har hun samboer gjennom snart 14 år og tre barn: Audun på fire år og tvillingene Pia og Halvar på 1,5 år. De sørger for å holde familien aktiv på fritiden, som Mari siden ungdomsårene hadde brukt på frivillig arbeid for nettopp Norsk Folkehjelp.

–Det var jo drømmen, og jeg jobbet som frivillig i mange år. Da jeg var nesten ferdig med mastergraden åpnet det seg en stilling i organisasjonen, så jeg gikk rett over i jobb. Nå får jeg gjøre det som var hobbyen min som jobb, og ingenting er vel bedre enn det, sier Holan fornøyd. I dag gir hun råd om politikk og organisasjonsbygging for ungdomsbevegelsen på nasjonalt nivå, og drar nytte av egen politisk interesse og erfaringer fra inn- og utland.

Hva savner du mest fra Skogn?

–Jeg savner så klart familien min og gården jeg kommer fra på Skogn. Det er en dragning en har til røttene sine, spesielt når man har odel på gården. Jeg tenker også mer gjennom det når jeg har min egen familie, selv om jeg ser familien ofte.

Hva savner du minst?

–Det er nok ikke mye. Men jeg liker å bo på et litt større sted med større kulturtilbud, og det å kunne gå på butikken i joggebukse uten å bli sett av kjentfolk. Det er greit å kunne være litt anonym også.

Hva er ditt beste Skogn-minne?

–Nylig var jeg hjemme på gården, og da jeg så opp mot skogen tenkte jeg tilbake på tiden som barn. Da teltet vi i skogen, og det var både veldig artig og litt skummelt. Jeg savner den tiden da en var ung og Skogn var veldig stort. Det var et veldig trygt sted å bo.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer hjemme?

–Det går mye i Facebook, og jeg følger med på hva kjentfolk skriver og hva som skjer. Og i tillegg er pappa politisk aktiv i kommunestyret, så vi diskuterer det.

Hva skal til for at du flytter hjem igjen?

–Det kan jo hende om jeg tar over gården, som jeg har odel på. Eller at det åpner seg opp en drømmejobb i området. Da tar jeg gjerne med meg familien og flytter hjem.