Østerås kommer fra Vinne i Verdal og var 14 år gammel da hun begynte med friidrett. Dette ble etter hvert en stor lidenskap og 23-åringen ble Norges beste juniorløper fire år på rad.

–Det jeg likte best med friidretten var at jeg fikk så mye igjen for det. Jeg så at jeg var god til noe og det var viktig på det tidspunktet, sier Østerås.

Fikk skade i ankelen

Etter ungdomsskolen flyttet Østerås nordover og gikk fire år på idrettslinja ved Steinkjer videregående skole. Under det siste året pådro hun seg en skade i ankelen som viste seg å være verre enn først antatt.

–Jeg tenkte at jeg skulle komme sterkere tilbake, det var ikke noe annet som sto i hodet på meg. Men det var et vanskelig brudd, sier hun.

Etter to år med skaden ble Østerås operert, og ankelen virket grei igjen.

–Men så ble det vondt igjen, og da fikk jeg litt nok. Da hadde jeg slitt med dette i tre år, og bestemte meg for å skifte fokus og se etter noe annet å gjøre, sier hun.

Flyttet til Oklahoma

23-åringen jobbet et halvt år som badevakt i Trønderhallen, før hun tok valget om å flytte til Oklahoma i januar 2014.

–Det var ei venninne av meg som gikk på Oklahoma State University, og hun var også friidrettsutøver. Derfor føltes det trygt å flytte dit, sier hun.

Universitetet hadde en studentatlet-ordning, som gjorde at Østerås både kunne konkurrere i friidrett, samtidig som hun fikk studere det som heter Law, crime and justice.

–Men jeg var konstant skadet og fikk det ikke til, så nå studerer jeg bare, sier hun.

Hun har nå bodd i Oklahoma i over tre år og skal snart begynne å søke på jobber der.

–Jeg ser for meg å bli lærer eller professor på college. Jeg tror jeg kan bli en god lærer og det er nok en fin jobb, sier hun.

Hva savner du fra Verdal?

–Familien min. Hvis de hadde vært her ville alt ha vært komplett. Jeg savner også vennene mine, men de har flyttet til forskjellige steder i verden. Jeg savner også frisk luft, for den er litt klam her.

Hva savner du minst?

–Det eneste jeg kan si er at jeg er veldig glad her i USA. I Norge var jeg mye lei meg og slet litt med å finne meg selv. Det hadde kanskje mye med at jeg var skadet. Sånn sett har det vært veldig positivt for meg å være i USA. Jeg er i et stabilt humør hele tiden.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

–Jeg får oppdateringer fra mamma iblant, men ellers er det ikke mye. Det har vært litt liten innsats fra min side, men jeg får med meg de store hendelsene.

Ditt beste minne fra Verdal?

–Det er alltid fint å være hjemme i jula. Det å møte familie og venner og feire ordentlig jul. Ellers har jeg jo mange minner knyttet til friidretten, fra da jeg begynte å trene der.

Hva skal til for at du bosetter deg i Verdal?

–Det tror jeg ikke kommer til å skje. Det handler litt om at man må ordne seg noe selv. For at jeg skal flytte til Verdal må det være noe som gjør at jeg vil være der, og utenom familien min er det ikke det akkurat nå.