Lokale matprodusenter og det man kaller kortreist mat er noe helt spesielt for mange. Enten det skyldes smaken og kvaliteten på produktene, forholdet til menneskene – eller stedet – bak maten, eller tryggheten man får av å vite hvordan dyrene har hatt det. Slikt kan være vanskelig å få gjennom masseproduserte varer fra matgigantene, de du finner flust av i enhver butikkhylle overalt i landet. Og det er ikke noe lenger veg til kortreist mat i Verdal eller Levanger heller. Det er nok av små – og større – lokale produsenter som kan gi beboerne på Innherred noen kulinariske opplevelser. Vi har tatt en prat med et par av dem, for å høre hvordan markedet er for dem som lager og selger egen mat her på Innherred.

Én av produsentene vi har fått gleden av å lære mer om, er Skjørholm Søndre, en gård like ved Leksdalsvatnet, mellom Haukåa og Forbregd Lein. Driverne er ekteparet Birgitte Skjørholm Dillan og Arne Espen Dillan, og de har nylig entret kortreistmarkedet på Innherred med en vare som er nokså uvanlig i disse trakter: Kjøtt av mohairgeiter.

–Fra jeg tok over gården etter foreldrene mine, i 2005, var jeg klar på at jeg ville ha noe dyr her. Og jeg har alltid hatt en forkjærlighet for geiter. Så jeg foreslo mohairgeiter til Arne Espen, og fikk etter hvert overtalt han, sier Birgitte Skjørholm Dillan og smiler bort på ektemannen.

Dermed ble det slik at de i 2013 gikk til anskaffelse av fire geiter. I dag har besetningen økt til 17 av dem, totalt. To bukker, fem hunndyr, og et par kje.

–Vi ønsker oss en besetning på 15 hunndyr etter hvert, forteller Arne Espen.

–Men til nå har de vært veldig bra på å produsere hanndyr, og da går det litt seint, legger han til.

Overrasket over responsen

Mohairgeitene er en rase av tamgeit som stammer fra Tyrkia, og blir også kalt angorageit. De gjorde sitt inntog i Norge tidlig på 90-tallet. I 2014 skal det har vært ca. 60 geiteholdere med mohairgeit, ifølge Stor norske leksikon. Det er igrunn ulla mohairgeita er mest kjent for. Mohairull er hvit og ekstra langhåret, og blitt populært brukt til klesplagg.

I fjor forsøkte Skjørgård Søndre å lage spekemat av geitene, og lyktes. På Øras dager ble pølsene revet bort på noen timer i løpet av lørdagen.

–Vi var overraska over at folk mottok produktene så bra. Du vet, når folk hører det er geit, blir de gjerne skeptiske før de har smakt det. Mulig det kommer av at geitosten og andre geiteprodukter har litt spesiell smak, spekulerer Arne Espen.

–Men når du får servert kjekjøtt på restaurant blir det ofte sett på som gourmetmat. Det er ikke tradisjon for slakt av geiter, så da blir maten ettertrakta, skyter han til.

Uansett virket mohairpølsene å være noe innherredsbyggen kunne tenke seg mer av. Så i år trappet Skjørgård Søndre opp innsatsen betraktelig. Fire dyr ble sendt til slakt og foredling hos Halsan Kjøtt på Levanger, og nå er de blitt til 30 kilo spekepølse. Hittil kan de ferske kortreistprodusentene friste med tre ulike sorter: Morrpølse, cabo og jalapeño – de to sistnevnte med litt mer krydder enn den tradisjonelle morren.

–Det spesielle er at hele pølsa er av geit. Vanligvis er det en del svinekjøtt i de fleste pølser, men ikke våre. Vi merker at de som ikke liker eller kan spise svin, blir begeistra for nettopp det, sier Arne Espen.

Martnasdeltakelse i fare

Slakten skjer en gang i året, hvilket betyr begrenset tilgang på pølsene fra Skjørgård Søndre. Det er faktisk bare de 30 kiloene de mottok like før avisa traff dem, altså i midten av juni, de har tilgjengelig for allmennheten i år. Fram til Innherreds gårdsbesøk hadde de solgt 5–7 kilo av kjøttet, på bare en knapp uke, og kun via direktesalg og bestillinger. Så, om de stiller på årets utgave av Øras dager, vil avhenge om de har varer å selge til da.

–Men det er jo ikke noe problem om vi selger ut, det er et luksusproblem, understreker Arne Espen.

–Fortsetter dere i dette tempoet er dere vel utsolgt før bilaget vårt kommer og ...

–Ja, men altså: Det er alltid en «nyhetseffekt» når vi får inn varene og starter opp salget. Slik var det i fjor også. Deretter blir det en stagnasjon, som regel, kommenterer Birgitte.

Så vidt hun vet, er Skjørgård Søndre de eneste på Verdal og Levanger som selger mohairkjøtt – eller har mohairgeiter i det hele tatt. Ved siden av matproduksjonen selger de ulla fra geitene, og vil også tilby ferdig spunnet garn i løpet sommeren.

Folk trekkes mer mot kvalitet

Skjørgård Søndre er en liten produsent. En av flere på Innherred. Og bevisst bruker de andre, lokale bedrifter, foretak og geskjefter så langt det rekker. Enten det gjelder prosessen ved egne varer, eller til handel generelt. Haugslia Gårdsbutikk og Leksdal Pølsemakeri er to eksempler.

–Vi har respekt for dem som støtter opp de små, lokale. Og vi mindre produsentene prøver å backe hverandre – vi er ikke konkurrenter sånn sett, påpeker Arne Espen.

Matias Dillan og Jenny Dillan med to geiteskillinger hjemme på Skjørholm Søndre. De har totalt 17 geiter på gården.

De har begge et inntrykk av at etterspørselen av kortreist mat har økt de siste årene – selv om de ikke har solgt så lenge.

–Kortreist mat har fått en opptur. Det er artig å produsere, og kortreist mat har blitt et kvalitetssymbol. Du vet hvor maten kommer fra, og hvordan dyrene har hatt det. Folk virker å være bli mer og mer opptatt av kvalitet fremfor pris nå, oppsummerer ekteparet.

Attåt alt arbeidet med geitene på gården, har både Arne Espen og Birgitte fullt opp med jobb på dagtid. Tre barn har de også: Matias (9), Jenny (14) og Sindre (20). Og ikke for å glemme hunden Oste og Jennys hest. Med andre ord: Etter at de startet for «fullt» med geitene, har de nok å bedrive dagene med.

–Ja, dette er et sirkusprosjekt av en annen verden, humrer Birgitte – tilsynelatende storfornøyd med situasjonen.

Mest direktesalg her omkring

Det er heldigvis ikke bare gjengen på Skjørholm Søndre som lager kortreist mat her omkring. Om det var tilfellet, ville nok Øras dager og martnaene på Levanger vært betraktelig kjedeligere. Nei da, det finnes flere. Både nord og sør for Rinnleiret.

En erfaren mann i den sammenheng er Karl Laugsand fra Ytterøy. Han driver firmaet «Med svin på skogen» (som kom til finalerunden i kampen om Norges beste firmanavn), og lager naturlig nok matprodukter av svin, men også av storfe, elg og lama. Som en mangeårig martnasdeltaker og selger av kortreist mat, er han kanskje rett mann å spørre hvor man får tak i kortreist mat på Levanger.

–Ja, det er et godt spørsmål. Butikkene her omkring har blitt flinkere til å ta inn kortreist mat, men da fra flere steder enn Levanger og Verdal. Inderøy har blitt verdenskjent for sin kortreiste mat, mens vi her har ikke så stort spekter. Produsentene her selger mer direkte. Enten via marked, martna eller på bestilling.

–Hvordan anser du mulighetene for dere her?

–Det er veldig bra, og stigende.

–Og dere blir godt tatt imot på martnan og lignende?

–Ja, jeg synes det. Selv om det ikke er så mange lokale der lenger, dessverre.

Han trekker også fram Ytterøykylling som ei bedrift som fortjener all mulig honnør når det kommer til kortreist mat – for det er jo tross alt det, selv om bedriften har blitt ganske stor nå.

Sprer maten via butikkene

Røstad Øvre, hvor Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu er drivere, har også levert kortreist mat til lokalbefolkningen gjennom mange år. Enten via grossisten, Bama, eller gjennom Trøndelag Mat. I tillegg selger de fra gårdsbutikken deres. Og, som tilfellet er for de fleste lokale produsenter av både det ene og det andre, er martnaene i området en gylden mulighet. Men det har bare vært med på tre ganger tidligere: Førjulsmartan ved to tilfeller, og Marsimartnan for første gang i år. Uansett: De selger både grønnsaker, som gulrøtter, potet og kålrot, men også kjøtt av skotsk høylandsfe. Aud Mari Folden overtok gårdsbruket etter foreldrene i 2004, og har opplevd en ganske formidabel vekst i etterspørselen av produktene Røstad Øre kan tilby.

–Siden 2004 har vi hatt en mangedobling i produksjonen totalt sett. Og vi får stadig nye kunder. Vi selger jo 95 prosent av volumet vårt via grossist, og bare fem prosent i butikken. Men det er der vi får tilbakemeldinger fra kundene våre, og de har bare vært gode, forteller Folden til Innherred.

Via Trøndelag Mat går produktene deres ut i mange trønderske matbutikker, blant annet Meny på Magneten og Coop Mega i Levanger sentrum. Så man kan faktisk få tak i Røstad Øvre-mat på mange måter. Og produsenten selv er enig i det gjengen på Skjørholm Søndre hevder: At lokal mat har blitt mer populært i det siste.

–Det virker som forbrukerne setter stor pris på det, og synes det bare er trivelig å dra rundt på gårder for å kjøpe. De har kanskje blitt mer bevisst på hvilken mat de kjøper, og hvor den kommer fra, sier Folden, og tilføyer:

–Og nå er det mange gode produkter å få, rundt omkring på Innherred.

Tilbudet på Kortreist mat stopper ikke på Røstad Øvre, langt derifra. Det finnes fullt av gamle og nyere aktører. Så sent som i slutten av juni kunne man lese i Innherred om leksdalingen Torunn Hegstad, som nettopp har startet opp produksjon av litt annerledes flatbrød. Etter å ha solgt omtrent 500 lefser på to uker, og med bare positive tilbakemeldinger å få, er også hun av den oppfatning at markedet er veldig klart for kortreist mat.